En odding og en bergenser møttes i voksen alder. Den ene mannen skrev dikt, den andre fotograferte. Sånt kan det bli fine bøker av. I forrige uke var jeg på boklanseringen av deres felles prosjekt som de har kalt Tilfluktsrom.
Terje har jobbet med reklamefotografering i en årrekke, herunder å ha undervist foto på høyskolenivå. De siste tiårene er benyttet til videreutvikling av fotografiske kunstprosjekter.
Atle har, så langt hans minne rekker, samlet refleksjoner og tankespinn i ord og setninger. Dette i håp om en dag å finne fora og form.
Møtene mellom Atle og Terje tegnet etter hvert en felles interesse for estetikk som ble et avgjørende gjennombrudd for felles prosjekt der lyrikk møter visuelt utrykk.
Formspråket landet på fotografier knyttet til tekster der det visuelle gav nysgjerrighet og krydder til tekst. Dette uten å avsløre, men å utfylle. Leser kan da sammenfatte tekst og bilde gjennom egen opplevelse.
Alle bilder består kun av ett fotografi, hvilket vil si at ingen er sammensatt av to eller flere.
Anbefalingen jeg fikk med, da jeg gikk hjem fra boklansering, var "les boken mange ganger", så vokser den i deg, og du får mer ut av den. I tillegg til dikt som skal forståes, så fremstår samlingen av fotografier som temmelig abstrakte, men de rette linjene går som en rød tråd gjennom hele samlingen.
Boken er nydelig bygget opp av 26 dikt og like mange fotografier. Diktene er korte eller lange, men aldri over mer enn en side. Alltid plassert på høyre side, og med ett av fotografiene på venstre side. Det er stilrent og vakkert, alle bildene er like store og de står sentrert på samme ryddige måte, gjennom hele boken. Mitt lineære hode elsker dette, utgangspunktet for å få noe ut av boken var absolutt til stede.
Takk for i kveld
Eg drøymde om deg den natta
Siden fotokunsten og diktet foran meg skal henge sammen på et vis, virret øynene mine frem og tilbake. Jeg prøvde å unngå det, men sinnet mitt ville liksom ta til seg inntrykkene fra begge sider samtidig. Det jeg måtte gjøre var å legge hånden over diktet og studere bildet, og motsatt, for til slutt bare sitte og stirre i veggen, og kjenne på hvilken følelse som meldte seg.
Sånn funket boken for meg, og følelser det kom det, kanskje ikke første gang, men senere når jeg så på bildet, eller leste diktet igjen. De hadde rett, rådet jeg fikk med hjem var et godt råd, og nå gir jeg det videre til deg ☺
*******
Boklanseringen er den festligste jeg har vært med på, på lenge. Publikum ble møtt med bobler i glasset, jeg, som var der alene, ble inkludert i flere samtaler, og så fikk vi presentert kunstnerne. Etter en prat om boken, dukket det opp en vokalkunstner, som fremførte nydelig strupesang, mens hun vandret rundt blant publikum. Boklanseringen fant sted i Kunsthall 3,14, hvor det akkurat nå er en fin utstilling av Rina Banerjee. Under ser dere Atle Moe (caps) og Terje Bergesen som lytter til fine ord fra forleggeren som sto for innledningen.
Dette høres spennende ut, du er flink til å få med deg mye Tine!
SvarSlettJeg er på mye rart, men er ikke flink nok til å fortelle om det, det er så mye annet som skal ordnes. :)
Ja, jeg liker å variere, og så er det spennende å gå på ting som utfordrer litt. Blir jeg begeistret, er det vanskelig å ikke fortelle om det :)
SlettTakk for flotte ord Tine. Hyggelig at vi sammen har truffet deg med ord og bilder.
SlettMoro! Det oppstår ofte magi når man mikser ord og bilde.
SvarSlettFint å lese om din opplevelse av arrangementet. Jeg må finne ut mer om denne boken :)