Kolbeinsøy - ny roman fra Bergsveinn Birgisson

Hvem er jeg? Hva er jeg? Hvem er det som tenker? Birgissons nye roman gir hjertet noe å jobbe med, samtidig som tankene utfordres. Du trenger ikke være spesielt filosofisk anlagt for å ha glede av denne historien, som er en roadmovie litt utenom det vanlige.

Forlaget om handlingen: 
En mann bestemmer seg for å besøke sin deprimerte venn som er innlagt på psykiatrisk avdeling. De begynner å snakke sammen og plukke opp vennskapstråden, men blir stadig avbrutt av den ansvarshavende sykepleieren. De bestemmer seg da for å flykte sammen, men det viser seg snart at de blir forfulgt av den sinte pleieren. Det utvikler seg til en heftig jakt som ender med at de overmanner kvinnen og reiser videre med henne bundet bak i bilen.

Flukten fra sivilisasjonen blir stadig mer utfordrende, og de to vennene må søke mot avsidesliggende strøk for fortsatt å kunne være sammen. De setter de kurs mot den ytterste øya i nord som tilhører Island - Kolbeinsøy - stadig med den aggressive sykepleieren som reisefølge.

Hovedpersonen er en navnløs ung forfatter med anlegg for depresjon. Hans første besøk hos sin venn, som er innlagt på psykiatrisk, skildres med innslag som får det til å minne om en farse. Det føltes rart å le av disse tragiske omstendighetene, men depressiv som de begge er, er det jo duket for litt morsomheter. 

Fortelleren gir ikke opp å blåse liv i vennskapet deres, så han besøker vennen igjen, og finner en utfordrer i pleiersken, som har satt sitt fokus på den deprimerte vennen. Hun skal følge dem i alt de foretar seg, og når de gjør et rømningsforsøk, følger hun etter. 

Samtidig som dette er situasjonskomedie på sitt beste, så byr historien på mange tankevekkere. Forfølgeren deres (riset bak speilet?) gjør krav på den eneste sanne virkeligheten, mens de to mennene har helt andre syn på hvordan man kan leve og tolke livet.

            Vi gled bortover veien. Det var ikke ulikt å ha sittet fast i feil tanke en god stund, men plutselig øyne en utvei, det var som å få en strandet historie til å flyte igjen etter en våkenatt, som å befris for en tung byrde. 

Jeg hadde undret meg litt over at scenene kom som perler på en snor, uten at handlingssammenhengen virket så veldig viktig, da en liten enakter blir presentert. Fortelleren i denne enakteren er vår hovedperson, og her "lovpriser han dette frodige øyeblikket der han får være utenfor systemene, der han får skrevet bare det som tennes i hug og hjerte". Jeg smiler mens jeg leser, like mye over hvor vågal forfatteren er som gjør et sånt grep, men også den originale historien, som underholder.

Her er nok mye gull å finne mellom linjene i denne snodige romanen. Den byr på burlesk humor, og et eventyrlig plott. Romanen er et spark til litterær realisme, og handlingen sier noe om det eksistensielle såret, vi alle bærer på. Dette er fornuft vs følelser på beste måte, uten at det på noen måte minner om Jane Austen ☺

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2021

Sider: 202

Kilde: PDF fra forlaget