fredag 19. februar 2021

Djevelens yngel av Myriam H. Bjerkli

Jeg leser mye bra krim om dagen, og nå har jeg endelig også fått lest Bjerklis nyeste utgivelse som kom i fjor. Etter å ha debutert med lyrikk, skrev Myriam H. Bjerkli ungdomsromaner og sakprosa, før hun gikk over til spenningsromaner. Hun skremte vettet av meg med Lille Linerle og Stella polaris, som er de to første bøkene i Kodal-trilogien, og denne helgen greide hun igjen, å plante meg godt nedi lesestolen med Djevelens yngel, som er den avsluttende boken i trilogien. Hver bok kan leses frittstående, men en liten tråd binder bøkene sammen.

Forlaget om handlingen:
Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal.

Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin?
Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. 


En tragisk ulykke helt i begynnelsen av boken utgjør dreiningspunktet i denne spenningsromanen. Fem korte innledninger høres kanskje litt mye ut, men sammenhengen viser seg snart, og i fortsettelsen er handlingen lett å følge. 

Flere av karakterene fatter ganske så ulogiske beslutninger, men mens jeg rister oppgitt på hodet, og mumler "er det mulig", så åpenbarer deres beveggrunner seg for meg. Handlingen er bygget opp på en sånn måte, at leseren stort sett vet hva som har skjedd, mens Håkon og Anders i politiet må finne ut av ting. Du må ikke tro at dette tar brodden av spenningen, for det gjør det absolutt ikke. Min reaksjon fra lesekroken minnet meg om barneteater, når de små publikummerne sitter og roper "der er han!" eller "se bak deg!", sånn satt jeg også, gamle damen, og var engasjert til tusen.

Språk, plott og karakterbygging er gjort etter alle kunstens regler, for her henger alt sammen. Vi blir kjent med noen skruppelløse kvinner, men bortsett fra det, føles handlingen troverdig. Sa jeg at det er spennende? det er bare til å holde seg fast, innspurten på Djevelens yngel fikk pulsen min til å rase.

Alle tre bøkene i Kodal-trilogien er spennende og godt skrevet, du må ikke ha lest de to andre for å ha glede av Djevelens yngel, men er du glad i krim anbefaler jeg deg å lese dem alle tre ☺ 

Forlag: Capitana
Utgitt: 2020
Sider: 400
Kilde: Lånt på biblioteket

10 kommentarer:

  1. Lest - og likt :) Leste du min samtale med Myriam Bjerkli? Det kommer en bok til med Haakonsen! I sommer. Gleder meg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gjorde jeg ikke det da? synes jeg leser alt du skriver på bloggen jeg :) Skal sjekke. Gleder meg storveis over at det kommer en bok til, gleder meg til den!

      Slett
    2. :)
      Nysgjerrig på Min mor var besatt boken du leser.

      Slett
    3. Augusta: Satt akkurat og søkte den opp selv. Tenker at den vil jeg lese, etterhvert. Ser Tine har gitt den god score på boklista si også.
      Håper du bloger om den Tine:)

      Slett
    4. Mor var besatt var veldig bra, blogger om den i morgen :)

      Slett
  2. Se der fikk du lest den ja.:)
    Har likt hele serien, det er sterke bøker.
    Gød helg Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, endelig, hadde helt glemt denne tredje boken, men dette er jo mesterlig. Gleder meg til Engelens fall som kommer i juni :)
      Riktig god helg til deg også Anita!

      Slett
    2. Takk.:) Gleder meg også til Engelens fall:)

      Slett
  3. Min beste leseopplevelse i fjor. Hva helt ferdig etter lest å måtte vente med å skrive omtalen av den

    SvarSlett