Peer Gynt - tegneserie av Ibsen/Moen/Mairowitz

Er du klar for Ibsens Per Gynt? denne gang i tegnet utgave. Det er norske Geir Moen som holder i pennen i denne boken, og som i de andre tre bøkene i denne serien, er det også her David Zane Mairowitz som har ført tegning og roman sammen. Jeg har ikke lest Per Gynt, men kjenner handlingen etter å ha hørt stykket i utallige musikalske variasjoner. Handlingen skulle være kjent, men Mairowitz og Moen fikk frem detaljer, som utfylte mitt bilde.

Per Gynt starter med at han forteller en skrøne til sin mor, for å forklare hvor han har tilbrakt tiden. Bukkespranget over Gjendin-eggen er en av mange fraser som ofte har blitt gjenbrukt i kunsten.
Peer du lyver! er den neste, og sånn er det å lese Per Gynt, gjenkjennelsen er stor, og jeg fryder meg hver gang. 

Mor er fattig, og vil bare at han skal gifte seg, men han slenger henne opp på taket, og farer av gårde igjen. Per Gynt vil være fri, han vil være keiser over land og mennesker.
Det er ikke tvil om at han er en drømmer og en helt, men blottet som han er for skrupler og moral, så er han ikke noe godt forbilde.

Tidligere versjoner jeg har sett har hatt stort fokus på den stakkars Solveig, som hele livet sitter på gården og venter på Per. Hun lovet jo å vente, og hun holder det hun lover, noe Per ikke gjør, for han kommer ikke tilbake før de begge er veldig gamle. I denne versjonen hører vi om Solveigs tålmodige venting en gang, mens fokuset er på Pers løgnaktige liv rundt om kring i verden. 

Det fører ingenting godt med Per Gynts ferd, han blir lokket til Rondeslottet av Dovregubbens veneste mø. Når mor Åse er død, parkerer han Solveig på gården og reiser av gårde ut i verden. Skrekkelige scener utspiller seg på negerplantasjen, han sender misjonærer til Asia, og til alle som spør, svarer han at han vil bli keiser over hele verden.
I ørkenen møter han den ungdommelige Anitra, Per ønsker seg rikdom og makt, men mest av alt er det Anitras ungdom han vil ha. 

Tegningene i denne boken varierer mellom dystre streker i sort/hvitt, men han bruker også mye farge. Detaljene er mange, og du må ta deg tid, og se nøye på hvert bilde, for Geir Moen får mye av handlingen inn i hver illustrasjon.  

Det er et eventyrlig dikt Henrik Ibsen skrev i 1867, men i Geir Moens strek virker det som om dette er skrevet og tegnet for dagens lesere. Jeg er imponert over hva han har fått til, og håper at Minuskel vil gi ut flere bøker i denne serien, som allerede inneholder disse klassikerne:

Forbrytelse og straff av Dostojevskij

Mørkets hjerte av Conrad

Prosessen av Kafka

Per Gynt av Ibsen