Den falske vekten av Joseph Roth

Joseph Roth (1894-1939) er kjent for sine episke skildringer fra Donaumonarkiet og fra det jødiske miljøet i Galicja hvor han vokste opp. Etter første verdenskrig arbeidet han som journalist i Wien og Berlin. I 1933 emigrerte han og slo seg ned i Paris, hvor han døde i 1939, sterkt alkoholisert og deprimert. Roth er en av de mest betydningsfulle forfatterne fra det østlige dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, hans mest kjente roman er Radetzkymarsch fra 1932, som kom i norsk oversettelse året etter. 

Forlaget om handlingen:
For sin kones skyld overtar Anselm Eibenschütz etter tolv års militærtjeneste, en stilling som justermester i en av dobbeltmonarkiets ytterste utposter, den østerrikske småbyen Zlotogrod ved den russiske grensen. Med sin vesle vogn kjører han gjennom steder og landsbyer i hele distriktet for å kontrollere kjøpmennenes vekter og lodd.

Den redelige justermesteren skaffer seg mange fiender i et område der bestikkelser, juks og bedrag står på dagsorden. Da han etter å ha blitt bedratt av sin egen kone, forelsker seg i den vakre sigøynersken Euphemia, blir det stadig vanskeligere, ikke bare hva vekter og lodd angår, å innse hva som er rett og galt.

Etter tolv år i militæret hadde ikke Anselm og Regine utviklet et nært forhold, så selv om han gjør som fruen befaler, og får seg en sivil stilling, blir hun gravid med en annen. Anselm beordrer konen til å bo på kjøkkenet sammen med tjenestepiken, og en lang periode er det bare litt barnegråt, han hører fra sin lille familie.

I den gyldengule vognen og hesten Jakob, fører pliktene ham til grensekroen i Szwaby, og her forelsker han seg i eksotiske Euphemia, med sine raslende øredobber. Hennes sivile status er litt uklar, men når Leibuch Jadlowker, som driver vertshuset sammen med henne, må sone to år i tukthus, blir det justermesteren lodd å opptre som en midlertidig forvalter av kroen.

Denne grensekroen i Szwaby er intet vanlig vertshus, for her møtes panthavere, angivere og russiske desertører. Anselm som har vært en ærgjerrig utfører av embetet sitt, blir mer og mer forvirret, når han omgås alle skurkene som sitter i kroen og spiller kort og terning og drikker nittiprosent. 

Det var spennende å lese om koleraepidemien som raste i området, hvordan mennesker som ble syke var død innen en uke, og hvordan en ny kuldefront tok knekken på hele epidemien. Synd kulde ikke biter på covid 19, da hadde vi kanskje vært kvitt koronaen nå.

Joseph Roth har en uvant måte å skrive på, han gjentar litt, men jeg utfordres av at handlingstråden er så diffus. Historien har flere litt uventede vendinger, som med konens graviditet, koleraen og flere, men det gjorde bare fortellingen litt "slapp i fisken". Engasjementet mitt dalte etter hvert som jeg leste, og da slutten nærmet seg fulgte jeg mest med på minuttene som minket, nede i hjørnet på Kindelen. 

Når det er sagt, skildringene av levekår og samfunn var veldig gode, og likeledes karakteroppbyggingen. Jeg hadde trodd at romanen inneholdt skildringer fra et jødisk miljø, men bortsett fra Anselms oppdrag hos den fattige jødiske familien, så var det ikke så mye ved denne historien som berørte meg.

Har du lest noe av Joseph Roth?

Forlag: Bokvennen
Utgitt: 1937/på norsk 2020
Sider: 180
Kilde: PDF fra forlaget