onsdag 12. juli 2017

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Etter å ha lest og likt Myrkongens datter, var det Artemisias omtale av Lille Linerle som for alvor fikk meg til å ville lese denne boken, som har et beslektet tema med den første. Boken er Myriam H. Bjerklis debut som krimforfatter, en debut hun kan være stolt av.

Forlagets presentasjon:
Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet - en dag skal komme på besøk.

Forlag: Liv
Utgitt: 2017
Sider: 383
Kilde: Leseeks

Handlingen i denne krimmen er todelt. Vi følger Mari etter hun blir kidnappet, også følger vi også mamma Sissels liv, etter datteren forsvinner. Sissels venn Petter blir skildret som en slesk advokat, med en forstyrret personlig historie.

Politiet i Sandefjord kommer raskt til den konklusjon at Mari har druknet og blitt ført vekk med strømmen. Vi vet at det ikke er det som er tilfelle, så spenningen ligger ikke her. Vi vet også at det ikke er Petter som har gjort det, men vi kommer raskt på det rene med at det er en i hans nærhet/omgangskrets som spiller ete farlig spill, og små hint om at Petter også har ugler i mosen, får vi stadig vekk.

Jeg fikk frysninger av Sissels psykiater, og hadde en uggen tanke om at han går Petters ærend, for han bruker all sin tid og energi på å dømme henne og få henne til å føle seg verre.
Vi får høre om Petters oppvekst med en mektig høyesterettsdommer som far, som slett ikke var snill med familien sin. Det ligger mye grums og lurer i kulissene her,

Det er vont å følge både Sissel og Mari sine historier, for når jeg tenker at dette ikke skjer i virkeligheten, så må jeg rette meg selv å si, jo, det gjør det...
Heldigvis tar begge handlingene stadig vekk uventede vendinger, så jeg bruker energien min på å holde meg fast i svingene, noe som redder meg fra å bli redd og sentimental. Jeg var halvveis i boken da jeg skulle reise på ferie, og jeg hadde lyst å la boken bli igjen hjemme, for det jeg leste var så ekkelt. Heldigvis ble boken med, og siste del ble slukt på flyet til Reykjavik.

Lille Linerle er utrolig godt skrevet, språket er godt, tempo høyt og alt henger sammen. Det at jeg gjennom hele lesingen hadde lyst å skrike høyt, fordi det var så ekkelt, er jo egentlig også et pluss i margen, men fyttigrisen Myriam!! Når det kommer til slutten kan jeg bare si, jeg fikk som fortjent. Jeg liker ikke sentimentale "happy endings", og denne slutten var irriterende på sitt vis, men når jeg tenkte meg om, egentlig genial. Les så får du se!

Bloggomtalene av denne boken er mange, klikke gjerne på Artemisias omtale for å se hennes tanker om boken, og lenker til flere omtaler!

11 kommentarer:

  1. Ja, ikke sant- dette er en knallbra krim:) (men fæl) Tusen takk for link! Kos deg på ferie.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er glad du lokket meg utpå, men fyttigrisen for en fantasi Myriam har. Fortsatt god sommer, her på Island har vi hatt 11 grader og duskregn i hele dag, håper på litt bedre vær i morgen :)

      Slett
    2. Godt å høre selv om det er en bok som rusker hardt.

      (Like kaldt og mye regn i Trondheim i dag.. nummeret før lue, vanter og longs)

      Håper dere får bedre ferievær etterhvert:)

      Slett
  2. Denne boka har jeg også lest. Enig i din omtale om boka. Likte den kjempegodt. Fortsatt god ferie til deg og dine. Stor ferie hilsen fra Rhodos.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt å høre at du likte den, og tjusa deg som har sol og varmegrader i sommerferien, her på Island våknet vi til 9 grader :)

      Slett
  3. Tusen takk for en fantastisk anmeldelse:-) OG så må jeg innrømme at jeg ble spesielt glad for denne: "for når jeg tenker at dette ikke skjer i virkeligheten, så må jeg rette meg selv å si, jo, det gjør det..." For det er litt av det jeg ønsket med å skrive en såpass mørk bok, kanskje å få noen til å tenke på hvorvidt det kan være sant, og kanskje, bare kanskje, se signaler litt raskere. For man ser det ikke før man tror det ... (Og så likte jeg selvfølgelig alle de andre, pene ordene også:-) Tusen takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleden er på min side, jeg lot meg fengsle til siste side, til tross for at jeg leste med boken på strak arm og med rynket nese innimellom. Tema er viktig, vi er alt for flinke til å overforklare andre menneskers "merkelige" oppførsel, det må vi slutte med :)

      Slett
  4. Denne boken likte jeg også godt. Jeg fikk bare lyst til å lese videre for å finne ut hva som skjedde. Likte kanskje ikke helt beskrivelsen av advokaten, men det var ikke forstyrrende for leseopplevelsen. Det som trakk ned for meg var de siste to sidene, for den syntes jeg ble litt for lettvint. Utover det en veldig god bok :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble også litt snurt av slutten, men når jeg tenkte meg om litt så fant jeg ut at den passet allikevel. Petter var en skikkelig drittsekk, er glad jeg ikke har hatt noen sånne i livet mitt :)

      Slett
  5. Denne MÅ jeg visst bare få med meg!

    SvarSlett
  6. Denne boka er en av de jeg ikke glemmer så lett. Ser ut til at alle som leser den er enige. Bra bok!

    SvarSlett