tirsdag 16. februar 2021

Tro meg når jeg lyver av Ellen G. Simensen

Jeg var ute etter en ny bok på øret, og etter litt tilfeldig søking på BookBites havnet jeg på Tro meg når jeg lyver. Gleden var stor da jeg hørte at det er Nina Woxholtt som leser, da vet jeg at jeg er i trygge hender. Ellen G. Simensen er ny for meg, kanskje ikke så rart siden dette er hennes debut som forfatter. Etter å ha lest håper jeg inderlig at hun er i gang med ny krim, for dette var bra ☺

Forlaget om handlingen: 
Politimannen Lars Lukassen ser muligheten til en permanent forfremmelse idet han må rykke ut til likfunnet av en tidligere klassekamerat. Situasjonen på politistasjonen i Hønefoss forverres da en uhyggelig skikkelse oppsøker barn og deler sine mørke hemmeligheter. Samtidig kommer læreren Johanna Brekke til byen for et vikariat. Lars blir raskt tiltrukket av henne. Men hva er det Johanna rømmer fra, og hvem er venn og hvem er fiende i jakten på sannheten?

Boken er sagt å være en psykologisk krim, så det er med skrekkblandet fryd jeg begynner å lytte. Denne sjangeren er veldig vanskelig å få til, og med Simensen som er debutant og all ting, det kriblet i magen allerede før jeg hadde begynt å lytte. 

Den skrekkblandede fryden holdt seg gjennom hele boken, ikke fordi jeg var spent på om Simensen greide brasene med psykologisk krim, men fordi det var spooky. Små hint ble hele tiden plassert, uskyldige og subtile men akk så slagferdige. 

I denne historien hører vi om mobbing i småskolen, om barn som ikke får nok oppmerksomhet fra sine travle foreldre, og i bakgrunnen svever det en stor sorg, og traumatiske opplevelser, som preger hovedpersonen i nåtid. 

Håper det var et passe skyggelagt handlingsreferat, vil nødig røpe noe som fratar deg de underliggende vibrasjonene som følger denne psykologiske krimmen fra perm til perm. Ellen G. Simensen skriver drivende godt, karakteroppbyggingen er god, og skildringene fra innsiden av skole, politistasjon og bygdesamfunn overbeviser. Men, det aller viktigste er jo nerven, og jammen greide hun ikke å gi meg flere frysninger nedover ryggen. 

Jeg sier meg enig med de mange som har lest og blogget om denne boken,
Hverdagsnett og Lillasjel - Denne må du lese!


Utgitt: 2020
Sider: 384
Kilde: Lånt på BookBites

7 kommentarer:

  1. Ja, ikke sant, dette var en skikkelig god debut. Takk for link.:)

    SvarSlett
  2. Denne har jeg begynt på, men er ikke ferdig med. Det er sant at det betyr enormt mye hvem som leser bøkene. Jeg holder på med en lydbok der jeg ikke er fornøyd med oppleseren. Men samtidig er det en bok jeg veldig gjerne vil lese. Så jeg holder ut :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har vært i den lytteklemma noen ganger, men heldigvis ikke ofte. Nå lytter jeg til Eilif Armand, og helt i starten tenkte jeg skrekk og gru, men heldigvis gikk det seg fort til, og nå er vi gode venner :)
      Kos deg med fortsettelsen!

      Slett
  3. Spennende! Det er interessant hvordan noen titler blir store. Som Terapeuten og Krypdyrmemoarer. Mens denne har jeg ikke hørt om.

    Frysninger nedover ryggen er alltid fristende :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er lenge siden jeg har lest så mye krim på en måned, og denne er en av de beste. Nå derimot, er det Jobs bok og Odysseen som gjelder, så her forandrer det seg fort :)

      Slett
  4. Hmm.. Tine, nå må du slutte med å lage TBR-haugen min høyere og høyere HVER DAG! :-) Jeg er svak for psykologiske thrillere, men må lese ferdig 1001-boka først. OG alle jeg har bestilt på Platekompaniet, Bokkilden, BookDepository og og og... hehe. Vi har et luksusproblem vi som har fritidsproblemer... ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehehehe... unnskyld! Er veldig glad for at du finner omtalene mine interessante nok til å hive deg rundt å lese. Som du sjønner har jeg det samme problemet som deg, etter å ha lest mange gode omtaler av boken, var det ingen vei utenom.
      Prøver å finne meg langdryge bøker, men det er jo ikke så mye annet å gjøre om dagen, så det blir lesekroken da :)

      Slett