torsdag 17. januar 2019

Månesøsteren av Lucinda Riley - bok nummer 5 i serien

Det beste med januar måned er at vi får et nytt kapittel i Lucinda Rileys romanserie De syv søstre. Bortsett fra den første boken så har de påfølgende bøkene hatt hovedfokus på en av søstrene, og dennes opprinnelige opphav og historie.

Forlaget om handlingen:
I Månesøsteren er det Tiggy som skal finne tilbake til sine røtter. Idet vi møter henne befinner hun seg i det skotske høylandet, der hun har fått drømmejobben. Hun skal ta seg av dyrene på den store og isolerte eiendommen Kinnaird, som drives av den gåtefulle Charlie Kinnaird.
På Kinnaird treffer hun også Chilly, en eldre sigøyner som forteller henne at hun har en sjette sans som er nedarvet fra hennes forfedre – og at det er forutbestemt at han er den som skal lede henne tilbake til røttene i Andalusia i Spania.

I skyggen av det praktfulle Alhambra oppdager Tiggy sin forbindelse til de legendariske sigøynerne i Sacromonte som ble fordrevet under borgerkrigen – og til «La Candela» – sin tids mest berømte flamenco-danserinne.

Igjen gir Lucinda Riley oss en todelt historie. Tiggys er i nåtid i Skottland, mens ledetrådene til hennes opprinnelse tar oss med tilbake til Spania på begynnelsen av 1900-tallet. Siden opplegget er klart, så byr det ikke på noen overraskelser at Tiggy i Skottland treffer på mennesker som kjenner henne. Hun blir fortalt en historie fra sin fortid av den eldgamle gitanoen Chilli, men det er også andre karakterer som ser ut til å vite hvem hun er.

Historien om Tiggy, om livet hennes blant dyrene, om forholdet hun får til husholdersken og samboeren sin på godset, er spennende å følge med på. Noen eklinger blir vi også presentert for, så en nerve følger lesingen hele veien.

Noe annet er det med den historiske delen av romanen, denne ble klisjèaktig og repeterende på en måte som kjedet meg. Vi opplever kuede kvinner uten evne til å stå opp for seg selv eller barna sine, og drukkenbolter av noen menn som misbruker både barna og ektefellenes naivitet. Ingenting i denne delen kom overraskende på, og jeg som leser lå alltid et hestehode foran når det gjaldt hva som skulle skje.

Når det kommer til slutten på historien, så snører det seg skikkelig til. Spenningskurven stiger kraftig de siste 200 sidene, og (dessverre...) løser alle problemer seg til det beste for "de snille".

Lucinda Riley skriver godt, men denne gangen krøp tanken på skyggeforfattere inn i hodet mitt, for de to delene var skrevet på vidt forskjellige måter. Hun skildrer de spanske sigøynernes liv i hulene i Sacromonte, hvordan de føler seg mindreverdig i forhold til de hvite, men allikevel snakker nedlatende om dem og kulturen deres. Det var spennende å bli kjent med fastboende sigøynere med høy moral, helt ulik ryktet til de sigøynerne som har funnet sin plass i gatene i landet vårt.

Vi beveger oss fremover i den historiske delen, og vi tas med inn i Francos herjinger i 1936, og over havet til Argentina i 1944. Det er en god jafs familiehistorie vi får, fra Tiggys oldemor, til vi så vidt blir kjent med Tiggys mor i den siste delen.

Månesøsteren er rasklest og absolutt verdt å få med seg for deg som har fulgt serien. Romanen gjorde ikke så sterkt inntrykk på meg, som et par av de andre bøkene i serien har gjort. 


Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Sider: 656
Kilde: Leseeksemplar

12 kommentarer:

  1. Tilfeldigvis innom bloggen din, og no vart eg "heilt vill". Ikkje fordi eg har noko ynskje om å lesa Månesøsteren - eg har aldri starta på denne serien - men! fordi eg ser du les ei Håkan Nesser-bok som eg aldri har høyrt om! Van Veeteren møter Barbarotti, det er som ein våt draum for meg.
    *piler avgarde til biblioteket*

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er bare til å tørke seg under haken og sette i gang, jeg lover deg du kommer ikke til å bli skuffet over godgutten Nesser :)

      Slett
    2. Biblioteket mitt hadde ikkje boka, men dei har lova meg å skaffa ho. Og den som ventar på noko godt ventar ikkje forgjeves.. :-)

      Slett
    3. Så bra, da blir du kanskje først i køen også :)

      Slett
  2. Eg har pleid å sluke søster-romanene på få dager, men då eg las denne rett før jul så stemte ingenting for meg. Eg fekk ikkje tak på Tiggy, og sleit meg gjennom romanen. Ingen innertier!

    SvarSlett
    Svar
    1. Phew... det var litt godt å høre, for jeg hadde litt av den samme følelsen, selv om det var det historiske som skurret mest for min del.

      Slett
    2. Akkurat det historiske hadde eg ikkje så peiling på i utgangspunktet, men det var mykje som skurra i denne boka.

      Slett
  3. Hvor lang tid bruker du på de små mursteinene i serien? Jeg har noen av dem, men har enda ikke kommet i gang.
    Holder fortsatt på med Jordens Arvinger, og det tar sin tid. Har lest 550 sider og brukt perioden siden nyttår på den. Tenkte å lese i kveld, men blir sittende å se på nyheter og pressekonferanse om regjeringsplattformen. Btw- så hadde du rett i at de barbariske grusomhetene i starten roet seg noe..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jordens arvinger var lang, og føltes temmelig ordrik og repeterende, men den er bra altså. Jeg har et veldig spesielt lesemønster, for jeg lar meg ikke forstyrre av tv eller samboere som styrer på. Leser gjerne 2 eller 3 økter på over en time hver dag, så da leser jeg en sånn murstein som dette på en helg.

      Slett
    2. Ja, den er lang. Når det blir for mye konge- og greveskifter, kriger og allianser som brytes og dannes, faller jeg av og skummer videre.. Men Puig var jo en "artig" skrue, godt han er feid av banen .
      Du er nok flink til å koble ut de rundt deg.
      Jeg er alene og ser ikke så mye TV, men det er enkelte ting jeg ønsker å få med meg. Det er jo interessant å se hva den nye regeringen har blitt enige om og hvordan det kan påvirke vår hverdag ift klima, barn, innvandring, bompenger etc. Så vi får se.. Egentlig er den nye EAT-rapporten mer interessant, kjenner jeg. Og da havnet jeg i noen kommentarfelt nær meg..Sånn går no dagan.
      Har hørt nok på Erna og co nå. Nå vil jeg lese før det blir for sent.;)

      Slett
    3. Leste så vidt hva den nye regjeringen vil bety for jobben min, og da de atter en gang vil ha flere pedagoger (og ikke sier noe om oss andre) så klikket jeg meg vekk. Gidder ikke starte dagen med alt det mørke i kroppen. Takke meg til virkelighetsflukt med Håkan Nesser :)

      Slett
  4. Jeg skal høre den når den kommer som lydbok seinere i år. Har likt spesielt de to sist, de var fine.
    Ha en god helg!

    SvarSlett