Samtidig som militærjuntaen ønsker å vise verden et glansbilde av Argentina under fotball-VM i 1978, oppstår det konfrontasjoner mellom juntaen og rugbylaget Club La Plata.
Spillerne demonstrerer åpenlyst sin motstand mot regimet, og juntaen forsøker å kneble dem. I stedet for å flykte, fortsetter spillerne sin demonstrasjon. Regimet likviderer dem én etter én, men for hver spiller som forsvinner, henter laget inn en gutt fra ungdomslaget. Til slutt er bare én av de opprinnelige spillerne igjen, nemlig Raul. Sammen med de unge spillerne fortsetter laget å vinne, mot alle odds.
Forlag: Gursliberg
Utgitt: 2019
Sider: 160
Kilde: Leseeks
Denne romanen er bygget på en sann historie, hvor forfatteren skildrer det som skjedde da militærjuntaen hersket, og likviderte spillere på rugbylaget Club La Plata. I dag 40 år senere er Raul den eneste overlevende.
Boken er skrevet som en spennende roman det er vanskelig å legge fra seg. Bortsett fra Raul Barandiaràn er de andre personene anonymisert, men de autentiske beskrivelsene av forfølgelse, tortur og drap av 30000 mennesker i løpet av 4 år, gjør at tallene ikke bare føles som statistikk.
Handlingen byr på vennskap, kjærlighet, selvoppofrelse og mot, ispedd betraktninger rundt rugby og refleksjoner på når en skal gjemme seg og når en er nødt til å stå opp for seg selv. Hva er et menneskeliv verdt? og hva må man skrive på kontoen for "dette må jeg bare gjøre"?
Ti minutters stillhet er en velskrevet og potent roman, som kommer til å sitte i meg lenge. Fava får meg til å fortvile og ergre meg over ting som skjedde på den andre siden av jordkloden, for førti år siden. Det må være urettferdigheten i det, eller hjelpeløsheten de må ha følt, alle disse som mistet sine kjære. For noen tøffe gutter som sto opp for seg selv, for fellesskapet og for landet sitt!
Romanen anbefales på det varmeste!
Jeg har lest en del bøker og annet om denne tiden og disse grusomme handlingene i Argentina. Skal notere meg denne også. Takk for tipset.:)
SvarSlettDet er spennende lesning, om en kan si det om en periode som så alt for mange følte på kroppen. Heldigvis er landet ute av jernkloen for lenge siden.
SlettJa, en mørk periode i Argentinas liv. Fortsatt demonstrerer mødrene på Maiplassen i Buenos Aires over sine tapte og forsvunne sønner og barnebarn..
SlettDenne boka fikk meg til å tenke paralellen til influencerne (i Norge og andre skandinaviske land) som blir betalt for å reise til Dubai for å promotere/blogge/vlogge om byen og landet som gullkantet og fantastisk reisemål. Samtidig er kvinnesynet så langt under pari at det er skremmende, for ikke å snakke om hva kvinner får lov til og eller ei, fotfølges som de gjør av mennene og tildekket fra hårrota til tærne... Utad skal Dubai (skulle Argentina under fotball-VM) være plettfritt, men under fasaden syder det. Høres ut som ei spennende bok!
SvarSlettDu har helt rett, selv om handlingen er lagt til 1978 så var den aktuell til tusen. Det er nifst at vi så lett lukker øynene for horribelt kvinnesyn i land vi har lyst å reise til, men når fokus er et helt annet så er det gjerne naturlig. I denne boken er det ikke bedrittent kvinnesyn som er fokus, men modige unge menn, som står opp for seg og landet sitt.
SlettI boken jeg leser nå derimot, (månesøsteren) ergrer jeg meg sånn at jeg holder på å gå fra konseptene :)