Et poetisk eventyr! Opera Bergen presenterer skandinavisk premiere med russisk opera på sitt beste og viktigste.
La deg forføre av dramatikk og skjønnhet i et musikalsk og mytisk univers – iørefallende og dyptloddende. Universelt om menneskers livsvilkår og maktkamper, men også om godhetens og svakhetens mulighetskraft. Historien om byen som ble reddet fra ødeleggelse. Overmakten er stor, men kjærligheten større!
På Opera Bergen sin side kan du lese mer om stykket og solistene, som er store navn i operaverdenen.
For oss som har sett/hørt mye opera utendørs i all slags vær, med de forstyrrelser som det medfører, var det godt å sitte inne, i varmen. Vi savnet verken regnbyger, mygg, støyen fra utrykningskjøretøy og helikopter eller måkeskrik, i kveld fikk lytteopplevelsen fullt fokus. Heldigvis og takk og pris var scenen utstyrt med en skjerm, hvor vi kunne følge med på teksten, håper Opera Bergen fortsetter å ha dette på sine forestillinger!
Innledningen var nydelig, Eugenia Dushina som synger den kvinnelige hovedrollen Fevronia, fikk oss til å sitte fjetret på stolene. Hun er et naturmenneske, en skogsalv som med sitt eteriske vesen fikk alle til å puste dypt i magen. "Selvfølgelig" forelsker prins Vsevolod seg i henne, men før de kommer så langt som til å gifte seg, blir byen angrepet av villmenn.
Etter den lange, vakre innledningen kommer endelig koret på scenen, noe som gir stykket en ny dimensjon, og en litt mer spennende sekvens. Mot slutten av første akt var det så dramatisk, at jeg nesten måtte knipe sidemannen i armen.
I andre akt var stemningen en annen. Vi var kommet ut av fortryllelsen fra Eugenias innledning, og hjertebanken første akt hadde gitt oss, hadde stilnet. Nå var det hele mer mollstemt, noe som henledet tankene på trusler, plyndring og voldtekt. Noen slaurer plager en fyllik, og den vordende prinsessen ble tatt til fange.
Kjærligheten seirer til sist, men siste akt var ikke så tydelig i sin fremstilling, så jeg brukte litt mer energi på å pusle sammen handlingen, og forstå hva som skjer. Musikken var mindre melodiøs i siste akt, og mer "syngesnakking" enn flotte arier, noe som gir forestillingen mer teater og mindre sang.
Stykket var utrolig flott, både musikk, solistsang og korsang var perfekt, så er du glad i opera, har du mulighet enda i to dager, for stykket spilles også lørdag og søndag!
En liten kommentar som bare må komme med, men som ikke har noe med Opera Bergens forestilling å gjøre. Det handler om scenehuset Sentralbadet. Jeg var i barndommen en flittig bruker av Sentralbadet, og hadde gledet meg til en mulighet til å besøke, det for lengst stengte badet, som publikum på en forestilling. Det var ingenting å si på lyden i Sentralbadet, så kunstnerisk fungerer det fint, men i mine øyne er Sentralbadet i sin nåværende form, ikke noe ideell arena for forestillinger.
Stolene foran scenen står helt flatt bak hverandre, så sitter du litt baki rekkene, f.eks. på felt B, så ser du ingenting. Vi valgte å sitte i trappen, men det var ikke gått mange minuttene før nakke, rygg og føtter begynte å slå krøll på seg. Det er lenge å sitte i tre timer og ha vont i nakken, så dette var ikke bra. Jeg kan også tenke meg at de som satt foran scenen hadde problemer med å se teksten, uten å måtte virre voldsomt med hodet.
Siden vi satt nær trappen, la vi merke til alle de som snublet, og bare så vidt unngikk å falle ned den harde, fliselagte trappen, ved å kjapt klamre seg til gelenderet. Jeg var selv en av dem, og før forestillingen snakket vi om at det er utrolig at det går bra, at ingen faller og skader seg. I pausen skjedde akkurat det, en eldre mann fløy 3 meter gjennom luften, og landet på sitt brillekledde ansikt. Stakkars mann, brillene skar seg inn i ansiktet hans, og han ble liggende. For første gang i mitt liv fikk jeg høre det jeg bare har hørt i filmer og vitser "er det en lege i huset?" og heldigvis var det det. Han tok ansvar, og fikk etter litt tid, den stakkars mannen på beina og formodentlig til legevakten. Håper inderlig det går bra med mannen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar