fredag 17. mars 2017

Hjemreise debutromanen til Elena Ferrante

Elena Ferrante er blitt godt kjent i Norge etter hun ga ut Napoli-kvartetten, en flott roman i fire deler med handling fra Napoli. Hennes debut som forfatter fant sted allerede i 1992 da hun ga ut Hjemreise på et lite men ambisiøst forlag, i Italia. Romanen kom på norsk (bokmål må jeg få påpeke) to år senere. Siden forfatteren i mellomtiden har gått fra Gyldendal til Samlaget, betyr også det at resten av forfatterskapet til Elena Ferrante må leses på nynorsk.

Etter morens merkelige død konfronteres Delia med sin families dystre fortid. Hva var egentlig årsaken til foreldrenes skilsmisse? Skyldtes Amalias dødsfall en ulykke, eller dreiet det seg om selvmord? Ubehagelige og foruroligende minner om den livsgrådige moren dukker opp i Delias erindring - om faren, som bare fylte henne med avsky, og om den allestedsnærværende, men ikke desto mindre gåtefulle Caserta.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 1992/på norsk 1994
Sider: 172
Kilde: Biblioteket


Vi møter Delia i sin mors begravelse, hvor vi på en litt tilfeldig og enkel måte får et inntrykk av familien hennes. Allerede få sider ut i romanen kjenner jeg igjen fra hennes tidligere bøker, de flotte skildringene av en persons aller innerste stemninger.

Jeg var blitt sittende der en liten stund for å nyte navnet mitt som et ekko i hukommelsen, en abstraksjon uten lyd som gir gjenlyd i hodet. Det forekom meg å være en stemme fra en forgangen tid, som når hun lette etter meg hjemme og ikke fant meg. 

Når Delia oppsøker morens leilighet etter begravelsen, begynner hun å undre seg over dens forfatning, og nabokona kunne fortelle at hyppige besøk av en mann i det siste har gjort Amalia i bedre humør enn noen sinne.

Delia har ikke hatt et godt forhold til sine foreldre, og nå når hennes mor er død, vil hun finne ut av hva som kan ha forårsaket drukningen hennes. En pose med klær dukker opp i historien, og disse klærne involverer flere mennesker, som Delia tar kontakt med.

Jeg likte godt sekvensene hvor Delia er i kontakt med nabokonen på sin mors trappeavsats. Først et ganske så ublidt møte, men senere får Delia henne på gli med noen moreller.

Erindringsbildene er mange i denne romanen, og den skjerpede oppmerksomheten Delia har på detaljene i sitt gamle nabolag, gir oss mange fine stemningsbilder fra Napoli. Dette gjelder først og fremst mellommenneskelige fenomener, som skikk og bruk, lukter og smaker og selvfølgelig blikk, baksnakkelse, og ikke minst hvilke dialekter det snakkes.

I den dystre og møkkete gaten som ikke virket særlig tilforlatelig i tusmørket, hørtes et vedvarende bekymringsløst surr av barnestemmer. Den varme luften var mettet med en sterk gasslukt fra raffineriene. En sky av insekter kranset vannet i sølepyttene. På fortauet midt i mot drev noen småbarn i fire-femårsalderen og kappsyklet på sine trehjulssykler av plast. En mann på nærmere femti med bukser som var strammet til over magen under en svulmende gulaktig singlet, lot til å holde dovent øye med dem.

Språket i denne romanen er nydelig, og tanken på at dette er en debutroman imponerer meg. Man kommer godt under huden på karakterene, og det store spørsmålet om hvorfor ekteskapet til foreldrene hennes var som det var, har sikkert like mange svar, som boken har lesere. (en perfekt bok for en lesesirkel)
Delia kjenner seg igjen i sin mor, til tross for at hun ikke går god for alt hun har gjort og måten hun øyensynlig har oppført seg på. Gjenkjennelsen er av en mer fysisk art, hvor hun kan se seg selv i sin mors skikkelse.

Hjemreise er en flott roman, som jeg gjerne anbefaler videre! (Prøv biblioteket om du ikke finner den i butikkene...)

*******

Jeg har et litt ambivalent forhold til bøker som re-lanseres etter forfatteren har gjort suksess med en senere bok, men i  Rose-Maries omtale av Svikne dagar, nevnte hun at debutromanen Hjemreise ble gitt ut på bokmål i 1994, så da tok nysgjerrigheten overhånd. Damen eller mannen som hele sitt forfatterskap har skjult seg bak pseudonymet Elena Ferrante, må ha gjort stor suksess i Norge, for jeg ser at Samlaget kommer med enda flere av hennes tidligere titler nå.

5 kommentarer:

  1. Takk for tipset, denne visste jeg ikke om

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei det var nytt for meg også, men veldig spennende å lese Ferrante på bokmål.

      Slett
  2. Jeg oppfattet det faktisk slik av Kristin Sorsdal at denne boka skulle komme forst i 2018! No skal jeg sannelig skaffe meg denne. Bok nr to er iallefall den beste jeg har lest pa lenge. ( Huff, dette blir bare tull, mangler plutselig de norske bokstavene i slutten av alfabetet!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen bokstaver fra eller til, jeg skjønner deg utmerket :) Det er litt artig når sånne godbiter dukker opp, skal sannelig lese bok nummer to også :)

      Slett
  3. Artig at du fant denne boka. Jeg skal først lese Svikne dagar, som jeg enda ikke har skaffet meg.. Men må jo der, siden den har fått så mye skryt og så virker den mer drivende enn Kvartetten.. ha en fin helg Tine.:)

    SvarSlett