Sett ut en vaktpost av Harper Lee

Sett ut en vaktpost anses for å være oppfølgeren til bestselgerromanen Drep ikke en sangfugl, som kom ut i 1960. Den store viraken som fulgte utgivelsen for 55 år siden, gjorde at den meget private forfatteren trakk seg vekk fra medias søkelys. Sett ut en vaktpost ble faktisk skrevet før Drep ikke en sangfugl, og er ikke resultat av et arbeid den nå 89 år gamle forfatteren har gjort i senere tid.

Forlaget om handlingen:
Maycomb, Alabama midt på femtitallet. 26 år gamle Jean Louise Finch - eller Scout, som alle kaller henne, kommer hjem fra New York for å besøke sin kjære, aldrende far, Atticus. Her møter hun rasemotsetninger og et politisk kaos som truer med å snu opp ned på den hvite sørstatskulturen. Scout gjør rystende oppdagelser både i egen familie og i byen der hun er født og oppvokst. Ikke bare strever hun med å forstå sin fars holdninger, men også egne tanker om rase, kjønn og klasse er vanskelige å hanskes med. 

Jean Louise reiser hjem til Maycomb for å besøke sin far og tante noen ganger i året. Hun har en kjæreste på hjemstedet, men hun er ikke klar for å gifte seg med Hank, og gi opp sin kariere i New York.

Atticus har alltid vært en rettskaffen man, men nå får Jean Louise problemer med å holde fast ved at faren er et godt menneske. Han ble alltid elsket av alle, til og med fiendene sine. Når Calponias barnebarn kjører i fylla og dreper en mann, forventer Jean Louise at Atticus naturlig tar negrene sitt parti. De hvite er i mindretall i Sørstatene, og har samlet seg for å være sterke mot presset om at de svarte skal få like rettigheter som de hvite. Hele Jean Louises verdensbilde blir kraftig rokket ved når hun får øye på sin far og kjæreste i en forsamling som er for segregering, og bestyrtelsen hennes over farens holdninger omkalfatrer alt hun har trodd hun har bygget sitt liv på.

I kampens hete kaller hun Atticus for snobb, tyrann og knehøne og skjeller ham ut etter noter. Hun ser på onkel Jack som om han er gal som en lur rev, mens han forgjeves prøver å få henne til å tenke seg om. Han får etterhvert roet henne ned og forklarer henne at det er hun som er bigott, from og skinnhellig. Jean Louise har hatt en skjermet oppvekst og har alltid vært en sann fargeblind, noe som er svært sjelden i Sørstatene.

Den heftige diskusjonen mellom Jean Louise, Atticus og onkel Jack er fascinerende å følge med på. Den går dypt inn i sjelen deres, og forklarer samspillet i samfunnet på den tiden hvor svarte og hvite levde adskilte liv, side om side.

Handlingen rommer noen tilbakeblikk på ting som jeg kjenner igjen fra Drep ikke en sangfugl, men vi får også noen historier fra den tiden, som ikke var med i forrige bok. Hovedvekten av handlingen er i nåtid, når Jean Louise er en voksen dame bosatt i New York.
Dette er en underholdende og lærerik roman som aldri ble kjedelig. Den er til de grader velskrevet og engasjerte meg med sine refleksjoner på det mellommenneskelige plan.

Jeg likte denne andre boken likså godt som den første, og nøt å høre Bodil Vidnes-Kopperud lese for meg. Det var også hun som leste den forrige boken, så stemmen hennes var liksom blitt Jean Louise.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2015

Lyttetid: 7 timer og 46 min.

Kilde: Lytteekseplar