Din sønn, Huckleberry Finn av norske Bekim Sejranovic

Bekim Sejranovic er født i Brcko i Bosnia- Hercegovina i 1972. Som 13 åring flyttet han til Kroatia hvor han med tiden gikk på sjøfartsskole og studerte litteratur. Han kom til Norge i 1993, og har i tillegg til å gi ut eget stoff, også jobbet med oversettelser og litterær analyse. Han har flere utgivelser bak seg, men Din sønn, Huckleberry Finn er hans første roman skrevet på norsk.

Romanen beskrives som en roadmovie til vanns. Den handler om vennskap og om å lære sin egen far å kjenne, når en har muligheten til det. Den har en veldig personlig stil, og spesielt siden den navnløse fortellerstemmen beskrives på en måte som får meg til å tenke på det jeg vet om forfatteren. Da jeg leste brukte jeg mye energi på å prøve å skille mellom forfatter og hovedperson i romanen, men har fått forklart at denne "dualistiske" måten å skrive på er gjort bevisst.

I denne romanen befinner vi oss på elven Sava, en sideelv til Donau som renner gjennom Bosnia-Hersegovina, Kroatia og Serbia. Vår venn har en husbåt på denne elven, og store deler av livet lever han på denne båten, uten å gjøre annet enn å flyte rolig medstrøms, eller ta seg tilbake oppover elven.


Han har en hund og noen få venner, som i perioder er med ham, og hjelper ham i jakten på sin far Gammer`n. Når han er tom for penger må han tilbake til slavearbeidet i Norge.
I starten på boken blir det norske samfunnet beskrevet som nasjonalistisk og falskt, og når det hoper seg opp med små sleivspark mot Norge og oss nordmenn, så tenker jeg "nei, ikke en sånn bok til". For det har jeg lest før, innvandrere til Norge som skriver bok på norsk, som handler mest om hvor fælt det er i Norge.
Vel, dette er ikke en sånn bok, heldigvis. I store trekk fabulerer han rundt etnisk tilhørighet med perspektivet fra både en utvandrer og en innvandrer. Det blir interessant, og han har mange fine synsvinkler som gjør historien tankevekkende.

Handlingen er delt opp i flere deler, og i flere av dem er vi tilbake i tid hvor fortelleren er sammen med sin far. Innimellom kommer det en novelle, fortelling eller historie om forskjellige ting, men disse handler også om de samme menneskene, og er en fortsettelse av handlingen sånn som den har foregått frem til avbruddet. Litt forvirrende å lese for en som liker å vite hvem det er som snakker.
Fortellerstemmen snakker direkte til leseren som om han var forfatteren. På side 99 forteller han om hvordan romanen på norsk har blitt til, og jeg bruker mye energi på å skille forfatteren Bekim Sejranovic fra jeg-stemmen i boken, noe jeg i ettertid har skjønt at jeg ikke hadde trengt å tenke på. Forfatteren og fortellerstemmen er en og samme person, men det som skjer i historien er nødvendigvis ikke sant av den grunn.

Som tittelen antyder er forfatteren inspirert av Huck Finn og Tom Sawyer, de er nevnt i handlingen, men det er Mark Twains roman Life on the Mississippi som har preget forfatteren mest. Andre forfattere er også nevnt som Orhan Pamuk og Albert Camus, men dette er ikke en bok preget av litteratur.

Det som preger denne boken sterkt er fortellerens (eller forfatterens?) narkotikamissbruk. Det er den røde tråden gjennom hele handlingen, og han beskriver dette missbruket, ikke som et missbruk men som en livsstil som selv jeg godt kunne tenke meg. Dag etter dag flytende nedover en rolig elv, uten forpliktelser, stadig vekk "blåst og ruset som en ål i rusen".  Han har mange glorifiserende beskrivelser av hva som skjer med ham når han ruser seg. Aldri før har jeg lest en roman og fått så lyst til å bli en dopet, lat unnasluntrer. Han ufarliggjør narkotikamissbruket ved å kalle dopet for "medisin". Han gir til og med sin far "medisin", i kaffen, uten at han vet det, for at han skal bli mer medgjørlig, mindre stresset, snillere....

I mine øyne er dette narkotikamissbruket og livsstilen det medfører ikke sjarmerende. Drømmen er jo at alle mennesker som er i stand til det, bidrar med sitt for å skape et trygt og godt samfunn, og jeg føler ikke at hovedpersonen i denne romanen bidrar med noe som helst.

Jeg likte ikke hovedpersonen i romanen, men jeg likte romanen han har skrevet, og kan absolutt anbefale den videre. 

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 2015

Sider: 491

Kilde: Leseeks

Bekim Sejranovic sine romaner:
På vei til ingensteds (2011) oversatt fra bosnisk til nynorsk
En bedre slutt (2013) oversatt fra bosnisk til bokmål
Din sønn, Huckleberry Finn (2015) skrevet på bokmål