tirsdag 29. september 2015

Fra vinterarkivene en roman av Merethe Lindstrøm

For to år siden leste jeg forfatterens novellesamling Arktitekt, som jeg likte veldig godt, derfor var forventningene til hennes nye roman høye. Dessverre greier jeg ikke si noe fornuftig om denne boken, så det blir en liten epistel om min leseopplevelse.

Forlaget om handlingen:
Merethe har tatt med seg familien og flyttet på landet. Her, på kontoret i huset bak jordene og veien, mellom lysende dager og netter uten søvn, skriver hun fram fortellingen om Mats, som hun lever sammen med. Det er fortellingen om en stor og altoverskyggende kjærlighet. Om hvordan det er å være så nær et menneske som ikke alltid ønsker livet. Om frykten, og om å holde seg oppe på tross av alt.

Fra vinterarkivene er en akutt og dypt personlig roman. I glassklare bilder av omgivelsene til personer som befinner seg i en slags eksistensiell nød og hjelpeløshet overfor livet, speiler forfatteren sin egen historie.



Denne romanen ble for meg en utfordring å lese. Introduksjonen til forlaget ser klart og greit ut, men jeg hadde store problemer med å skille hvem som er hvem, og forstå hvem det er som snakker og hva det er som egentlig skjer.
Jeg har nettopp lest en annen roman hvor forfatteren forteller sin egen historie på en lignende måte, og jeg må innrømme at denne skrivestilen ikke tiltaler meg i det hele tatt.

I tillegg hoppes det i tid, og vi får forskjellige synsvinkler og handlingstråder blandet sammen i samme kapittel. Handlingen er ikke kronologisk, men er bygget på små notater som er satt sammen til tilbakeblikk og små historier. Språket er springende, og både kapitler og setninger kan begynne, ut av det blå med som eller at, noe som gjør det i overkant prosaisk.
Ca. halvveis i boken må jeg legge den vekk i noen dager, men når jeg med friskt mot tar den frem igjen, for så å gå på med krum hals, føler jeg at jeg befinner meg i den samme hengemyren.

Fra vinterarkivene er en sånn type roman som en må ta inn med hjerte og sjel, mer enn å prøve å forstå med tankene, men på tross av at jeg prøvde å bruke hele meg når jeg leste ga den meg ingenting. Handlingen var rotete, en må leite godt etter fremdrift, og slutten var akkurat det, en slutt. Et punktum, og så var boken ferdig. Det Lindstrøm "røper" om seg selv er alt for privat, og for meg som har vært en fan av henne, kjenner jeg at hun har gitt oss et bilde av seg selv som jeg godt kunne tenke meg å slippe å se.

I all rettferdighets navn, her er noen flotte setninger, og enkelte ting som treffer en streng i meg. Jeg vil derfor avslutte med en fin setning:

Jeg vil skrive noe, jobbe imot det som virker forutbestemt, den viljetunge retningen til trafikken, de motløse dumpene fra containerne, får øye på en hund som løper ned gata, den bjeffer fordi den møter noen eller ser noe på den andre siden, blir borte i sin egen lyd, er på innsiden av det å være hund, er bevegelsene sine, jeg fyller ikke meg selv, jeg passer ikke, må brekkes ut av begrensningen som av en overflødig form.

Forlag: Oktober
Utgitt: 2015
Sider: 223
Kilde: Leseeksemplar

Det er ikke noe å si på leseiveren da vi ventet på flyet hjem fra Amsterdam

9 kommentarer:

  1. Jeg elsket boken hennes Dager i stillhetens historier og det er den eneste jeg har lest av henne. Noen ganger finner man ikke tonen. Jeg ser du holder på å lese Teige "Mormor danset i regnet", den avsluttet jeg for noen dager siden og strevet voldsomt for å få noe fornuftig skrevet på bloggen i dag om den, for den falt ikke på plass i mitt hode.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dager i stillhetens historie var fantastisk, så årets bok ble en nedtur for meg. Gleder meg til å lese omtaler av den, kanskje ting faller på plass. Foreløpig har jeg lest 50 sider av Teiges bok, og jeg er ved friskt mot :)

      Slett
  2. Jeg ble ikke spesielt begeistret for Dager i stillhetens historie, men ble mer nysgjerrig på denne på grunn av tematikken, men nå ble jeg usikker igjen. Jeg vil nok ikke prioriterer denne av høstens bøker. Mormor danset har jeg liggende og den ser jeg frem til å lese. Ble berørt av det teige fortalte om boka og historien bak på bokmøte nylig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke la meg ta motivasjonen fra deg, kanskje denne her treffer deg bedre. Jeg likte også det jeg hørte på bokmøtet, og klarte ikke å vente lenger med å ta fatt på Teiges bok :)

      Slett
    2. Jeg er akkurat ferdig med denne, og denne gangen er jeg på linje med deg, Tine. Jeg måtte anstrenge meg for å motivere meg til å lese ferdig boka. (og jeg er ikke leseamatør ;) )
      Jeg har lest mange romaner med samme tematikk, fordi det interesserer meg, men denne greide ikke å berøre meg nok. Det ble nok for mange sprang frem og tilbake- samt at jeg tror at det er noe med stilen til Merethe Lindstrøm jeg ikke liker spesielt godt. Det samme skjedde da jeg leste hennes "Dager i stillhetens historie".
      Jeg reagerte også på det som ble for privat i denne boka, som sex-scenene for eksempel. Det ble litt kleint. Selv om jeg i starten ikke tenkte på virkelighetens Merethe, Mads, Marina, og resten av familien, så kom de sterkere frem etterhvert..
      Nei, not my cup of tea, sorry...

      Slett
    3. Så gøy at du fant tid og motivasjon til å lese denne, selv om du var skeptisk. Jeg er selvfølgelig ikke glad for at du ikke likte den, men av og til er det en lettelse når jeg ikke har likt en bok, at også andre føler det på samme måte. Takk Anita, for tilbakemeldingen, jeg er enig i alt du sier både om sex-scenene og at det ble for privat.

      Slett
    4. Ja, bare hyggelig, linket til deg nå, sitter og skriver en samleomtale..:) Denne boka er jeg både glad for og ikke glad for at jeg leste... Ikke glad for, handler mest om at jeg vet jeg har enormt mange bøker liggende på vent som jeg ønsker å lese og blant dem sikkert noen riktig gode bøker:) Glad for, fordi jeg ikke trenger å tenke mer på at jeg skulle ha lest den..;)

      Slett
  3. Akkurat slik føler jeg med denne boka også! Nå er jeg foreløpig knapt halvveis, og skal lese et par anmeldelser før jeg fortsetter. Her føler jeg meg rett og slett som en lese-amatør...

    SvarSlett
    Svar
    1. Lese-amatør, det var et treffende ord. Takk for trøsten :)

      Slett