Reisebrev fra vakre Leipzig

Universitetet midt i Leipzig med sin moderne arkitektur

Vår Berlin-vinterferie åpnet opp for en dag i Leipzig. Tyskland og fotball er nesten synonymt, så den mest naturlige kampen å dra til var altså Leipzigs hjemmekamp mot Køln. Jeg hang meg på lasset, og vi toget fra Berlin på morgenen, sånn at vi alle skulle få oss en runde i byen, før gutta fant frem til hjemmelagets fotballstadion.

I mitt hode er Leipzig en av de største kulturbyene vi har, og jeg ville gjerne se hva jeg tilfeldig kom over ved å tusle rundt i gatene, uten å ha forberedt meg så grundig på forhånd. Et bykart måtte på bordet etterhvert, og jeg greide å gå meg grundig vill også, men pga. den kompakte bykjernen, ble det aldri pes.

Leipzig er en gammel by, grunnlagt på 600-tallet av slaviske innvandrere. Allerede 300 år senere ble den en germansk befestning, som bar preg av handelsrutene som krysset hverandre. Dagens Leipzig har i overkant av en halv million innbyggere og er et administrativt senter for industri, handel og kultur. Vitenskap og musikk, forlagsvirksomhet og humanisme er tradisjoner denne universitetsbyen er kjent for.

Vi så flere tegn på byens opprinnelige forlagsvirksomhet og boktrykking, og et hett tips til mine bokinteresserte venner er Bokhotellet, som så veldig koselig ut.

Byen har mange fine kirker, og alle er store, gamle og vakre. Nikolaikirche ble oppført mellom 1200 og 1500 tallet, en bygning som med sine hvite søyler dekorert med grønne palmeblader øverst, signaliserer håp. Kirken var utgangspunkt for de stille demonstrasjonene øst-tyskerne gjorde i 1980-årene, da bønnestunder for fred og tenning av lys var symboler protesten mot det forhatte Honecker-regimet.

Johan Sebastian Bach arbeidet som kantor og musikkdirektør i Thomaskirche i de siste 27 årene av sitt liv. I den flotte kirken er det en bronseplakett som markerer graven hans, og da vi var der i går var den pyntet med blomster. Senere på dagen besøkte jeg museet som lå vegg i vegg, dette fokuserte mer på hvordan museet har jobbet seg frem til det ferdige produktet, enn liv og levnet til Bach selv. Utenfor står det en stor statue av mannen, som tydeligvis var og er høyt elsket av sine byborgere.

Richard Wagner ble født her i 1813, men ble politisk flyktning på grunn av sine radikale ideer. Felix Mendelssohn levde også sine siste år i Leipzig og har satt mange spor etter seg, blant annet et museum litt utenfor bykjernen.

Midt i Konserthusets inngangsparti tronet selveste Edvard Grieg. Sånt varmer en bergensers hjerte, han har også fått et minnesmerke litt utenfor bykjernen, og har en liten gatestubb oppkalt etter seg.

Bilfritt bysentrum, flotte gamle torg og gårdsplasser, med flotte shoppingarkader gjorde dette til en livlig by å besøke. Reiser du hit må du få med deg Madler Passagen, den var storslagen både når det gjelder arkitekturen og innholdet. Vi var her på en søndag og da var det kun restauranter og kafeer som var åpne, og siden gradestokken viste minus, ble det mange små stopp i løpet av dagen.

Vi besøkte et kunstmuseum da vi var her, en imponerende koloss av et bygg, men en artig innredning. Her var det utstilt gamle gode klassikere og en del samtidskunst. Litt artig var det å se bildet fra Augustusplatz, et bilde fra som var temmelig likt fotografiet jeg tok tidligere på dagen.

Leipzig i 1955 

Leipzig 2018 - statuen av Stalin står her ikke lenger

En lignende parallell fant jeg også på museets vegger, hvor den gamle originalen av bildet Kvinnens syv aldre fra 1544 var kopiert i en ny og atskillig mer morderne versjon. Dette passet fint inn i tematikken som samtidskunsten bar preg av da vi var her.

Kvinnens syv aldre fra 1544 malt av Hans Baldung

En fremstilling av samme bilde anno 2018

Er du glad i musikk, kunst og vakker arkitektur er Leipzig virkelig et must å besøke. Gourmeter vil også trives her i byen, for det er ikke tvil om at det går an å spise seg gjennom alle dagens måltider til lyden av mmmmm.....

I forhold til Berlin som syder av krigshistorie og historie om foreningen av Tyskland i 1989, var det ikke mange tegn på denne delen av historien i Leipzig. En minnesplakett om en deportert jøde var meislet inn i gaten utenfor Mendelssohns hus, også var jo Stalins statue forsvunnet da...

Fra Berlin er denne avstikkeren lett å gjennomføre, togene går i rute og er komfortable, men velg en annen årstid, for det er kaldt å tilbringe dagen ute når gradestokken er under null og vinden har istapper i seg.