onsdag 23. september 2015

Forbrent - en stor opplevelse på Store scene i kveld

Teatergjengen min kjøper i januar billetter til alle forestillingene som DnS setter opp gjennom året. Derfor hender det at vi stormer avsted på teater en mørk septemberkveld, uten helt å vite hva det er vi skal se. Jeg hadde gløttet litt på DnS sin introduksjon av stykket, og jeg kan ikke akkurat si at det fristet, men takk og pris og heldigvis at vi gikk.

Vi ble alle fire tatt på sengen, og jeg vil påstå dette er noe av det sterkeste jeg har sett på teater. Den eksplosive starten ryddet grunn for det som skulle komme etterpå.

Historien er sterk, den rører og forbanner og etterlater tilskueren i en ettertenksom sfære.

Selv om historiens start er på slutten av 1970-tallet, føltes tragedien som fremstilles som høyaktuell, med de flyktningestrømmene vi fortsatt har. De er ikke overtydelig på årstall og sted, for det er ikke viktig, men jeg tipper Libanon, hvor grusomheter sendte store menneskemengder på flukt.


Kort fortalt: En mor dør, og hun etterlater seg et tvillingpar på 22 år. De har ikke mye pent å si om sin mor som de aldri har kommet nær, men testamentet hennes gir dem en oppgave: Janinie skal finne sin far og Simon skal finne sin bror. To mennesker de ikke viste at fantes.

Samtidig skildres historien til moren Nawal, og selv om denne er grusom, er det nesten verre å være med når tvillingene endelig begynner å forstå hvorfor deres mor har vært som hun var gjennom hele oppveksten deres.

Det er Marianne Nielsen som spiller Nawal, en rolle hun gjør på en fantastisk måte. Tvillingene spilles av Julia Bache-Wiig og Preben Hodneland og også deres tolkninger av rollene sine er vanvittig bra.
Egentlig kunne jeg ramset opp hele gjengen, for det er ingenting som ikke funker i dette stykket. Scenografien er original til tusen, med tre store trappetrinn kledd i papp som dekker hele scenen. Her er blod og vann og en sekk med kassetter, og alt har sin rolle i stykket.

Det eneste jeg syntes var litt rart var den komiske tolkningen av bøddelen. Jeg kunne ønske at han var mer ekkel og ikke komisk på en sånn trist måte.

Forbrent har et godt plott og er spennende som en kriminalfortelling samtidig som det er opprivende til tusen. Det er moderne i sin scenografi men samtidig føles temaet som omhandler morskjærlighet og tilgivelse, som veldig klassisk. Skal du se ett teaterstykke i år, så gå å se Forbrent!

Stykket er skrevet av Wajdi Mouawad og filmversjonen, Nawals hemmelighet - Incendies ble i 2010 nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Det er Ragnar Hovland som har oversatt teksten, mens Kjersti Horn har vært regissør. Les gjerne mer om oppsetningen på DnS sin side.

                                                                                                       Foto: DnS



4 kommentarer:

  1. Jeg elsker teater, men de siste 10-15 årene er det blitt lite, gitt. "Når jeg blir eldre"... har jeg tenkt. Nå er jeg eldre... så kanskje jeg burde tenke litt mer seriøst :-) Dette stykket har jeg overhode ikke hørt om. Så kjekt da, at du fikk en så stor opptur på noe du ikke hadde forventninger til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har hatt årskort på DnS i mange år, og har sett alt som har gått der, pluss teater i London som også er veldig bra. Får mye ut av det, så jeg anbefaler deg å gi det en sjanse. Dere har vel teater i Stavanger også?

      Slett
  2. Interessant omtale - et teaterbesøk er alltid spennende uansett - og det er lurt å stille med et åpent sinn, da kan man oppdage litt av hvert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette stykket var fantastisk, det var krim og krigsskildringer samtidig som vi fikk en god dose om tilgivelse og evnen til å leve uten å hate. Tidenes overraskelse ble det i alle fall for min del :)

      Slett