Palmene på Hampstead Heath av Synnøve Germann

Bøker med handling i London er alltid veldig fristende. Nå har jeg lest norske Synnøve Germann sin bok som kom ut i år, og har prøvd å skrive om den uten å røpe noe av handlingen.

Forlaget presenterer boken sånn:
Palmene på Hampstead Heath er en roman om kjærlighet, forhold og mørke hemmeligheter.
Sara er en norsk kvinne som bor i England med sin engelske mann Will. En dag leser de om en gammel venn, Eddie, i avisa. Minnene strømmer på, og vi får høre historien om hvordan Sara forelsket seg i elektronisk musikk på slutten av 80-tallet, og hvordan denne musikken bandt henne og Will sammen da, og gjennom et turbulent ekteskap.
Romanen tar opp dilemmaer og problemstillinger som valg av karriere, om en skal få barn og når, om et ekteskap er verd å redde, destruktive forhold, hvem som har skylden når et forhold havarerer, det å leve i fortiden og ikke komme videre. Den handler også om å være ung og forsøke å ta riktige valg.

Palmene på Hampstead heath er en roman om å være ærlig med hverandre og våge å si tingene som de er, før småting vokser seg ut av alle proposjoner. 

Vi begynner med slutten og får på den måte med en gang vite at det ordner seg for Sara og Will. Handlingens nåtid er satt til London i 2001, da Sara og Will har vært sammen i 13 år. Sara har tatt en viktig beslutning om å ringe til AA for å få hjelp, og det som har trigget dette er den store ekteskapelige oppvasken hun og mannen har hatt etter de fikk øye på et bilde av den gamle vennen deres Eddie i avisen. De har ikke sett eller hørt fra ham på de 10 årene som har gått, siden de skiltes sist.

Sara møtte Will i Bergen på slutten av 80-tallet, på en sted hvor de spilte elektronisk dansemusikk. Denne musikken som Will lager, og Sara elsker å danse til, er det som holder denne romanen sammen. Ellers er det mye hopping frem og tilbake i tid for å dra oss inn i plottet som bygger opp til denne «oppvasken».

Siden jeg allerede har røpet at det går bra, (det står på den første siden) så vil jeg ikke røpe kjernen i krangelen mellom Sara og Will. Mye av boken går med på å tegne bilde av det som skal forløses mot slutten av handlingen. Det er herlig med en roman hvor handlingen er lagt til London, men en hovedperson som er redd for å ta undergrunnen er for meg helt usannsynlig. 

Det er dessverre flere ting jeg reagerer på som lite trolig i denne boken, bare der hvor handlingen er lagt til Bergen får jeg hikke et par ganger. Det som har skjedd og som skal opp i dagen, er også for meg ganske tvilsomt, men det er kanskje bare jeg som lever et fryktelig forutsigbart liv.

De gangene jeg har lest en virkelig god bok om forhold som går, eller nesten går over styr, så har den blitt karakterisert som «god» i mine øyne fordi den har truffet noe i meg. Denne boken har et helt ordinært språk uten setninger som spiller på mine strenger. Det er mye action og direkte tale så lesingen drives fremover av seg selv, men spennende eller følelsesladd blir det egentlig aldri. Et sikkert tegn på at hjertet mitt fikk tikke i fred, i rolig tempo, er at boken er like hel, uten et eneste eseløre. Jeg har heller ikke notert meg et eneste ord i kladdeboken min. 

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2014

Sider: 320

Kilde: Leseeksemplar