Krimdebut fra svenske Pontus Ljunghill: En usynlig

I disse dager gir Pantagruel Forlag ut en krimdebut skrevet av Pontus Ljunghill. Han er født i 1971 i Stockholm. Han er kriminolog og jobber som journalist.
"En usynlig" er første bok i en spenningsserie som foregår i Stockholm på begynnelsen av 1900 tallet.
Fra bakpå boken:
Stockholm, september 1928: En åtteårig jente blir funnet myrdet på et øde og forlatt verft på Djurgården i Stockholm. Mordet vekker stor oppstandelse, og pressen rapporterer daglig om etterforskningen. Den unge og lovende etterforskeren John Stierna får saken på sitt bord. Hvem drepte den lille jenta?
Visby, september 1953: I en hotellbar på Gotland sitter Stierna og oppsummerer sin karriere, etter nettopp å ha gått av med pensjon. Mordet på den lille piken har for alltid brent seg fast i sinnet hans, og når en journalist oppsøker ham for å lage en story på hva som egentlig skjedde den høsten i 1928, rulles hele saken opp på nytt. Vil Stierna rekke å finne den usynlige morderen før saken foreldes?

Historien begynner i 1928, og i kursiv er det den usynlige morderen vi først blir kjent med. Vi får presentert Ingrid som om ikke mange sidene skal bli drept. Før jeg helt har fått kjøtt på beinet på politietterforsker Stierna, er vi i gang med etterforskningen.
Dette er 1928 og i mine ører er språket og fremførelsen også litt "1928". Pent og rolig, ryddig og forutsigbart. Ingenting er groteskt eller makabert. Stierna forblir ganske endimensjonal til midtveis i boken, først da føler jeg at jeg har blitt kjent med ham. Dette skal jo bli en lang serie, så det er vel ikke verdt å smøre for tjukt på med personbeskrivelser sånn helt fra begynnelsen.
I første halvdel av boken er vi for det meste i 1928 hvor drapet finner sted. Det var litt kipt å ha lest bakpå boken, at Stierna ikke greier å løse mysteriet, da ble det litt seigt å lese videre.
Morderens smakebit:
Jeg våget ikke gjøre det.
Etter den natten har jeg ikke stått der på kanten av stupet. 
Jeg vet at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen, selv om jeg ofte vender tilbake hit. 
Jeg våget ikke gjøre det. 
Jeg lette etter stedet der jeg kunne dø, fant det, men turte ikke, hadde ikke mot nok til å ta det siste steget. Dette var drøye tre måneder før jeg møtte Ingrid Bengtsson.

Når vi kommer til side 444 hopper historien frem 6 år. Først nå, føler jeg at spenningen tar seg opp, og selv om etterforskningen for lengst er avsluttet, hender det ting som setter saken i fokus.
Med jevne mellomrom er vi i "nåtid", altså 1953, det året saken er foreldet, og det ligger jo litt i kortene at løsningen vil komme her.

Pontus Ljunghill sin krim fortelling er ikke fylt med action og spenning. Han har med mange stemningsbilder fra årene vi befinner oss i, uten at jeg får et klart bilde av det historiske Stockholm.
Jeg er en utålmodig leser, og kunne klart meg med 100 sider mindre, sånn ca. i midten, men jeg er sikker på at det er mange som vil elske den rolige veien mot målet, som er å få vite hvem morderen er.
Etter at boken har fått modne litt i tankene, innser jeg at å lese så fort som jeg gjør, ikke lønner seg. Jeg kan ikke hjelpe for at tankene leker med veien videre i neste bok, og jeg vet at jeg vil gi meg bedre tid når den tid kommer. For lese den, det skal jeg :)  Anbefales!
Her kan du lese Bokbloggeir sin flotte anmeldelse av boken.

Vil du ha fler smakebiter fra nye og gamle bøker, finner du dem via bloggen 

Flukten fra virkeligheten.