lørdag 26. mars 2022

Kim Stone-serien til britiske Angela Marsons - bok 1,2,3

Da jeg var ferdig med James Joyce og hans tidløse klassiker Ulysses, var jeg klar for noe mye lettere. Storytel tipset om en krimserie jeg ikke hadde hørt om, og på den måten kom jeg i gang med serien om politietterforsker Kim Stone. Angela Marsons er en effektiv dame, som siden starten av serien har gitt ut 2 eller 3 bøker hvert år. Serien er nå oppe i 14 bøker, men jeg har ikke ambisjoner om å lese dem alle. Jeg har hørt de tre første, liker serien godt, så jeg følger nok opp senere, men er nå klar for en liten krimpause.

Bok 1: Stumme skrik
Bok 2: Ondskapens spill
Bok 3: Bortført


Forlaget om Summe skrik:
En rektor blir funnet drept. Hun er det første offeret i rekken av en serie grusomme drap som sjokkerer innbyggerne i Black Country. Det viser seg at alle ofrene arbeidet på en nedlagt barnehjem som brant ned for ti år siden. Da levningene av barn blir funnet på tomten, forsterkes sakens omfang ytterligere. 
Den tøffe og hengivne etterforskeren Kim Stone er selv preget av å ha vokst opp på barnehjem. 


Hun skjønner tidlig at den sinnsyke morderen begynte sine grufulle gjerninger for mange år siden. Stone må finne morderen før han slår til igjen. Men for å klare det, må hun først bekjempe sine egne demoner.

Normalt sett er jeg ikke så glad i politikrim, men i denne serien er det hovedpersonen Kim Stone som bærer handlingen. Det er ikke mye snikk snakk i etterforskningsgruppen, for hun er en ensom svale, som bare trenger støtte av sine aller nærmeste medarbeidere. Handlingen er ikke spesielt nervepirrende, men interessen min for løsningen var til stede hele tiden. Marsons har noen flotte karakterer, og skildrer ofrene sine på en hjerteskjærende måte. 

Handlingen føltes troverdig, selv om det ble mange lik å grave opp til slutt. Jeg liker måten det blir satt lys på barn og ungdom som faller utenfor normen, og at hovedpersonen også er en sånn, så hun går inn for å renvaske jentene det handler om, med liv og sjel. Slutten på denne boken hadde en fin vri, så jeg var ikke i tvil om å gå videre med bok nummer to. 

Forlaget om Ondskapens spill:
Da en voldtektsmann blir funnet lemlestet etter en brutal knivstikking, blir kriminalbetjent Kim Stone og teamet hennes tilkalt. 

Flere urovekkende hendelser kommer frem i lyset av etterforskningen, og Stone innser at gjerningsmannen ikke er ferdig med jobben. 

Stilt overfor en farlig sosiopat som synes å kjenne til alle hennes svak heter, blir hver bevegelse hun gjør potensielt dødelig.


Jeg gikk som sagt, rett fra Stumme skrik til Ondskapens spill, og fryktet litt at forfatteren ville oppdatere nye lesere med handlingen fra forrige bok, men det skjedde heldigvis ikke. De få gangene tidligere saker ble nevn, var det bare helt generelt. En annen fin ting, var at de to første bøkene var ganske forskjellig, så hvis Marsons greier å fornye seg på denne måten, blir det ikke noe problem å lese hele serien.

Kim Stone er i sitt ess i denne boken, med den personligheten hun har, hadde hun ikke problemer med å se gjennom spillet til sosiopaten som lurer andre til å ta livet av folk. 

Leseren vet hele tiden hvem som er morderen, vi får presentert tre bakgrunnshistorier, og Stones egen historie gjøres litt mer tydelig. Spenningskurven pekte litt mer oppad i denne boken, og jeg kjørte på med bok nummer tre på rappen.

Forlaget om Bortført:
To jenter er savnet. To familier opplever sitt livs mareritt da de får tekstmelding om at de ni år gamle venninnene er bortført. Bare én av dem vil vende tilbake i live. De foreldrene som tilbyr mest penger, vil få se datteren sin igjen. De andre har tapt auksjonen. 

Kriminaletterforsker Kim Stone får i oppdrag å lede etterforskningen. Men klokka tikker faretruende mot det tidspunktet som kidnapperne har satt som siste frist. 


Mens foreldrene blir bitre fiender i kampen for å redde sitt eget barn, står Kim overfor de mest hensynsløse forbryterne hun noensinne har jaktet på.


Igjen er det en helt spesiell scene som utspiller seg i handlingen. Kim Stone må ta uvanlige grep når hun legger planer for etterforskningen. Når det er barn inni bildet, blir historien automatisk mer nervepirrende, og denne tredje boken i serien,  var flere hakk mer spennende enn de to første. 
Historien er lett å følge med på, selv om plottet flere ganger byr på uventede vendinger. Vi hører ikke så mye om Kim Stones bakgrunn i denne boken, men fortiden og personligheten hennes er fremdeles med på å gi denne krimserien en helt engen swung. 

Har du lyst å lese en krimserie som fornyer seg tydelig fra bok til bok, så er denne serien lovende. Ingen av disse tre bøkene gjentar seg selv, og jeg vet med sikkerhet at jeg vil fortsette å lytte meg videre.

Alle disse tre første bøkene i Kim Stone-serien kom ut med noen måneders mellomrom i 2015. Bøkene er lest inn på norsk av Nina Voxholtt i 2018, og som vanlig har hun gjort en glimrende jobb. Jeg hadde ikke hørt om denne serien før, det har kanskje du?

4 kommentarer:

  1. Bra du fant deg en krimserie du liker:)
    Jeg har begynt på Minier sin siste nå, den er gyselig som bare han kan skrive de, fra iskalde Pyreneene. Lå og tenkte på i går om vi har sånn krim her hjemme, med den ville naturen vi har.. Vi har noe fra arktiske strøk som Heine Bakkeid, Frode Granhus, Ørjan Karlsson, Grethe Bøe skriver. bl.a. Men de er ikke så makabre her hjemme, som den onde galskapen som utføres i Miniers Pyreneene. Dessuten har franskmennene borgjemte sikkerhetsanstalter i fjellet og skumle nonnekloster. I Norge har vi hytter i Lofoten..og helt i nord vidder med reinsdyr og samer og militærleire. Litt morsomt å reflektere over sånt.
    Har de bøkene du leser nå, sånne særtrekk? God lørdag Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode refleksjoner, og ja, jeg havner ofte i tanker som tar meg langt vekk. Denne serien bygges nok rundt hovedpersonens traumatiske oppvekst, hennes følelseskalde personlighet og samtidig store hjerte for barn som ikke har det godt.
      Vi er i England, idyllisk på landsbygda kan du tenke, men avsides finnes mørke, kalde kjellere hvor hva som helst kan skje...

      Slett
  2. Det er moro når man oppdager en nye serie. Som man kan lese fra bok 1 og det er mange bøker i serien. En serie du kan vende tilbake til når du trenger en pause fra de tyngre bøkene.
    Jeg har ikke en gang hørt om serien. Og selv om jeg øver meg er jeg skikkelig dårlig til å lytte til bøker. Det er jo smart.
    Håper du har en fortreffelig helg, Tine

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var artig å lytte seg gjennom tre bøker på rappen. Etter å ha begynt på ny lydbok, kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg til å fortsette på krimserien :)
      Helgen er bra, har vært på byn, og sett en helt spesiell oppsetning av operetten Den glade enke. Fortsatt god helg Augusta!

      Slett