Diktlesesirkelen i mars: En klassiker Georg Johannesens Dikt i samling

Mitt bidrag til Anitas diktlesesirkel i mars er fra en dikter fra Bergen (som i januar). Gjennom hele sitt litterære virke har Georg Johannesen vært en kritisk motrøst; hans kultur- og samfunnskritikk har omfattet alt fra politikk og det norske sosialdemokratiet til den bjørnsonske skrivemåte og kultureliten i Oslo. Han ble offentlig lagt merke til for første gang i 1954, som initiativtaker til en underskriftskampanje mot tildelingen av Nobels fredspris til Albert Schweitzer. Han er utdannet litteraturhistoriker og har markert seg som en original litteraturforsker med særlig interesse for lyrikk og folkediktning. Men først og fremst er han lyriker, essayist og romanforfatter. (ref.)

Dikt i samling ble gitt ut i 2005, det samme året som han døde, bare 74 år gammel. Boken er satt sammen av seks deler, hvor de første diktene er fra året 1959, to år etter han debuterte med romanen Høst i mars. Noen av diktene er preget av den kristne troslæren, men uten det religiøse aspektet, jeg kjenner igjen mye fra den greske mytologien, og ikke minst Bertolt Brecht, som han satt veldig høyt. 

Gjennom diktene til Georg Johannesen er det lett å se at han var en samfunnskritiker, han brukte stemmen sin til å nå ut til folk. Et dikt er til minne om oppstanden i Warszawas ghetto våren 1943, diktet Anna hyller en ukjent jødinne, og Liten lovsang er tilegnet Gunvor Hofmo.
Jeg likte godt diktet Fjellsang nr. 52 og ikke minst Kristen prolog til det tyvende århundre fra skuespillet Kassandra som kom ut i 1967.

Georg Johannesen arbeidet i mange år ved Universitetet i Bergen og ble den første norske professor i retorikk. Han var festspilldikter i 1995, da hadde han gitt ut seks av totalt syv diktsamlinger. Den allsidige dikteren har også gitt ut mye sakprosa, om retorikk selvfølgelig, men også tekster som Den norske tenkemåten, Litteraturens norske nullpunkt og Moralske tekster, for å nevne noen.

Forfatterskapet hans var politisk preget, han var kommunist og åpent kritisk til sosialdemokratiets rolle etter andre verdenskrig. Johannesen var klassisist og hans virke var preget av troen på fornuft paret med kunnskap. Mange av diktene jeg har lest nå er alvorlige og mer alvorstung enn jeg minnes ham som menneske. 

60- og 70-tallet var jo urolige tider, og Johannesen sto på arbeidernes side. Diktet Sangen om den guddommelige arbeider (fra Kassandra) gir et tankevekkende tilbakeblikk i tiden. Jeg valgte meg ut et annet av diktene hans, et som fikk meg til å humre litt:

Rampegutten (etter Blake)

Jeg fryser bestandig i domkirken, mor - 
Men i kneipen på hjørnet fins lys på hvert bord
og øl i hvert krus. Dessuten, hvis vi
kom til himmelen, hva ville englene si?

Men hvis de på kirken slo opp en plakat
om at her var det ovner og øl og mat,
da skulle vi sitte, tilfreds til vår død,
i det som de kaller dens moderskjød.

Presten kan preike og skåle og ta
en sang om at nå hadde alle det bra,
mens vi kunne sitte som spurver og bli
lettere til sinns og uendelig fri.

Og Gud, som er far, ville glede seg vel,
når han så sine barn ha det godt som han selv?
Så burde han rope på Djevelen og si:
Vil du ha deg en dram? Jeg river i - 

Georg Johannesen var en habil kunstmaler og var representert ved Høstutstillingen på 70-tallet. Han har blitt kalt "kanskje den mest taleføre nordmann gjennom tidene", så om du er på min alder, skal det litt til å ikke ha et bilde av ham på netthinnen. Jeg skal ikke skryte av at jeg kjente godt til Georg Johannesen, men at han må ha gjort inntrykk på et barnesinn, det kjenner jeg langt inn i sjelen.

Han malte seg til en trygg plass i kunsthistorien

Husker du ham? har du kanskje en favoritt blant hans tekster?