søndag 20. mars 2022

Invictus - en roman av Sunniva Lye Axelsen

Er du klar for en rasende, nådeløs og absurd roman om fundamentalt utenforskap? Denne setningen strammet en streng hos meg, så jeg ga meg i kast med boken så fort jeg hadde anledning. I 2019 leste jeg Axelsens roman Herfra til Hiroshima, og likte den godt, så jeg gikk i gang med Invictus med en viss grad av forventning.

Forlaget om handlingen: 
Hugo Nørve bor i Slottet, en tolv-etasjers blokk, sammen med all slags rask; alkoholikere, narkomane, demente og selvskadere. Siden han åpenbart ble plassert der ved en feil, ser han det som sin oppgave å holde en viss orden. Da han får vite at det populære TV-programmet Innsjekk ønsker å vise resten av landet hvordan de har det, forstår han at dette er muligheten han har ventet på. Endelig skal folk få se hvilken urett han har lidd i alle år. Men akkurat det skal vise seg vanskeligere enn han kunne forestille seg. Som om det ikke var nok at sentrum av byen allerede ligger under vann.

Forlag: Tiden
Utgitt: 2022
Sider: 297
Kilde: PDF fra forlaget

Det er Hugo Nørve som er fortelleren vår, og den handlingen springer ut fra. Rundt seg har han 12 etasjer befolket med døgenikter, småkriminelle, rusmisbrukere og dårlig stilte minstepensjonister. 

Bare noen få er i jobb, de andre fester og lager bråk, dag og natt, mens de klager og nekter å bidra til fellesskapet. Slottet som blokken kalles, er den eneste av de sytten blokkene på haugen som fremdeles står, siden denne står øverst. De andre husene har smuldret opp og rast sammen, og det er ikke lenge til Slottet får samme skjebne. Polene smelter og havet sluker byene en etter en. Europa er oversvømt, det regner og regner, og landet opplever jordras og synkehull som gjør området nærmest ulevelig.

Miljøskildringene er gode, jeg ser lett for meg ødeleggelsene og utfordringene som ligger i å opprettholde et samfunn med en viss standard. Merkelig nok virker mobilene, facebook er i bruk, det er strøm i stikkontaktene, butikkene går ikke tom for mat eller alkohol, narkotika og piller kan kjøpes av en dame med trillebag utenfor blokken, og det ser ut som alle får nok penger inn på konto fra kommunen (NAV er nedlagt).

Vi blir kjent med et stort persongalleri i denne romanen, mennesker med ulik bakgrunn og sin helt egen historie som preger hvordan de lever sine liv. Hugo møter igjen Edvin, en bekjent fra langt tilbake i tid, som han egentlig ikke vil ha noe med å gjøre. 

Hugo har påtatt seg et visst ansvar, som å se til at beboerne overholder brannforskriftene, og før Innsjekk skal komme å filme, prøver han å få med seg de andre på å koste og rydde, male og rake vekk ugress rundt blokken. 

                    Dager, netter. Kaldere vor hvert døgn. Jeg velter ut på gulvet, føttene rett ned i skoene. Grålysning eller skumring? Vet ikke. Må videre. Nøklene rasler tungt i lommen. Jeg unngår de andre, later som om jeg ikke hører Ellen rope på meg. Jeg har ikke tid. De sitter der og fryser i stedet for å jobbe. Det er ikke slik vi skal ha det på Innsjekk. Da skal de vite at jeg har satt pris på jobben de har gjort.


Min tålmodighet med disse menneskene begynte å ta slutt, da endelig Helena og kameramannen fra Innsjekk dukker opp. Da fikk handlingen en dose tiltrengt energi, som gjorde at den tredje og siste delen av romanen, fenget. 

Vi har gjennom hele romanen hørt om Hugos oppvekst og om farens selvmord. Det er litt vanskelig å lese dette som en skildring av en utfordrende barndom, siden vi er midt i jordas kollaps, men tilbakeblikkene til oppveksten, ba liksom om å bli tatt på alvor. Den voksne Hugo er en sårbar mann, som gjør så godt han kan, og det er umulig å ikke bli berørt av ham. At han føler seg utenfor fellesskapet i blokka er helt sikkert, og hadde en gått tett på de andre beboerne, så kunne vi sikkert sagt det om mange av dem.

Hvis du ikke synes at verden er skremmende nok akkurat nå, så gi deg gjerne i kast med denne mulige fremtidsscenen. Miljøet handlingen er satt i kunne jeg ikke kjenne meg igjen i, og det gjorde nok sitt til at engasjementet ikke tok helt av, men god underholdning ble det til slutt. 

Artemisias Verden har også blogget om boken ☺

8 kommentarer:

  1. Tack för smakbiten, det var en bok jag inte kände till tidigare.

    SvarSlett
  2. Kände inte till författaren, verkar inte vara översatt. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  3. helt okänd bokför mig. men den låter intressant. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  4. Den har jeg hverken hørt om eller sett før. Jeg ser at etter jeg begynte å jobbe på biblioteket så får jeg med meg flere bøker, selv om jeg ikke klarer lese alt jeg har lyst til :-)
    Ha en riktig fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du boltrer deg jo i bøker hele dagen, din heldiggris. Godt at jeg kunne gjøre deg oppmerksom på denne da :)

      Slett
  5. Bra du også likte den. Spesiell bok som har fått flere gode anmeldelser i Norge. Takk for link:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Velig spesiell, men artig å lese :)

      Slett