Det finnes ingen grenser for gult av Tyra Teodora Tronstad

Siden Tyra Teodora Tronstads debut som forfatter i 2007, har hun gitt ut seks bøker. Etter den første, som var en diktsamling, er det for barn og ungdom hun har gjort seg bemerket. Årets utgivelse er hennes første roman for voksne, og sannelig imponerer hun ikke her også ☺ 

Forlaget om handlingen:
Sigrid legger ikke så godt merke til gamle folk. Hvorfor skulle hun det? Men en dag kolliderer hun inn i den eldre, skrøpelige Marika og velter henne nesten over ende ved matbutikken. 

Marika er ikke frisk, hun feiler omtrent alt, og Sigrid tilbyr å bære handleposene hennes hjem. Det blir starten på et vennskap.

Hva er det med Marika som gjør at Sigrid fortsetter å besøke henne, fortsetter å bære handleposer? Er det fordi Marika har malt bilder hele livet, er det fordi hun ble maler trass i alt? I hvert fall sier Marika til Sigrid at det er mye som står i veien for den som vil skape noe, men det som står i veien, må man kaste til helvete og ut.

For en nydelig roman! den skildrer møter mellom mennesker og hva sånne møter gjør med oss. Det var den første setningen i forlagets intro som festet seg hos meg. Ja, jeg har kommet i den alderen hvor jeg kjenner på følelsen av å være usynlig, så dette kunne bli interessant.

Marika er gammel, veldig gammel, men ingen mennesker er "bare" gamle. Jeg kunne like gjerne begynt sånn: Marika er en aktiv kunstner, som til tross for alle årene hun har levd, nå håper å gi liv til sitt største prosjekt. Dama er skikkelig rå, for når hun får en flik av Sigrid og hennes godhet, nær sagt servert på et fat, vet hun å benytte seg av det.

I karakteren Sigrid møter vi et menneske som lever med en kunstnerisk vibrator i sjelen, men som bare helt forsiktig anerkjenner denne, og lar den komme til uttrykk, men i skjul for alle andre enn mannen sin. Hvordan får en for seg at en kan? Dette spørsmålet vil nestenulykken med den gamle damen, hjelpe Sigrid å finne svar på.

To kvinner fra hver sin generasjon blir kjent med hverandre, og når Marika etter hvert begynner å fortelle Sigrid om livet sitt, blir vi også kjent med henne. Sigrid sitt liv lærer vi om samtidig, hun må forholde seg til en arbeidsløs mann som ikke bidrar økonomisk, til to barn som krever oppfølging og en jobb hun føler seg forbigått i. I tillegg har hun denne kriblingen, dette andre som hun har lyst å gjøre, men i stedet bruker hun mer og mer tid på å hjelpe Marika.

Midt oppi flotte dialoger dem imellom, bygges det en intensitet i handlingen, som er til å ta og føle på. Teksten gjør noen vendinger underveis, som gjør at jeg som leser ikke blir helt sikker på hvor jeg har Marika. Er det falsk beskjedenhet som gjør at hun nødig vil ta imot hjelpen Sigrid tilbyr henne? Marika stiller strenge krav til hvordan Sigrid og hun skal kommunisere, noe som tvang frem følelser i meg, som var frustrerende og fine å jobbe med, mens jeg leste.

                                - Men hadde du selv tenkt at du skulle bli kunstner? Før Albert så tegningene dine?
                                - Helt frem til jeg var atten år, tenkte jeg at det ikke var noen vits i å ville bli noe. Jeg var redd for at jeg aldri ville bli voksen, jeg hadde jo gått rundt med et kulehull i genseren i årevis. 

Historien fortelles kronologisk, tematisk handler det om alderdom og makten kommunene utøver overfor de eldre, som har behov for et tjenestetilbud. Men det handler også om, ikke kunst, men kunstutøvelse, og dette indre behovet noen har for å uttrykke seg.

Den som vil over fjellet, kan ikke gå langs elven.

Det finnes ingen grenser for gult er nydelig skrevet, med flotte refleksjoner og små tankevekkere. Boken har et lite men godt utarbeidet persongalleri, og en handling som føltes ganske så spennende i perioder. Jeg lot meg engasjere, og anbefaler den gjerne videre!

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2022

Sider: 186

Kilde: PDF fra forlaget