lørdag 5. mars 2022

Violeta av Isabel Allende

Det er ikke første gang jeg leser noe av Isabel Allende, og dessverre heller ikke første gang jeg sitter og rynker litt på nesen mens jeg leser. 

Forlaget om handlingen:
Violeta kommer til verden en stormfull dag i 1920, som første jente i en velstående familie med fem sønner. Etterdønningene av første verdenskrig er fremdeles merkbare, og Spanskesyken inntar hjemlandet Chile nesten i det øyeblikket hun blir født. På grunn av farens forutseenhet overlever familien, men depresjonstiden endrer alt. De mister alt de eier, og blir nødt til å trekke seg tilbake til en vill og avsidesliggende del av landet.

Violeta lever et utrolig liv og opplever noen av historiens viktigste hendelser: kampen for kvinners rettigheter, tyranners seire og fall, og til slutt ikke én, men to pandemier.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2022
Sider: 400
Kilde: Leseeksemplar

Violetas historie strekker seg over hundre år. Den begynner og slutter med en pandemi, og heldigvis er det den mildeste versjonen vi opplever nå. Hun har gjennom sin alderdom sendt massevis av brev til sitt barnebarn Camilo, nå ber hun ham brenne disse brevene, og heller beholde det redigerte vitnesbyrdet hun skriver her.

Historien fortelles fra èn synsvinkel, altså Violettas. Gjennom hele romanen forholder leseren seg til at det er hun som forteller, selv om litt direkte tale liver opp historien. Det som kommer frem er dramatisk nok, det er ikke det, men den flate måten historien formidles på, tar brodden av spenningen. 

Fra Violeta var ni år vokste hun opp i et ruralt område, i tett samkvem med en urbefolkning som ikke kunne lese og skrive. Hit flyktet mor, tantene, Violeta og Miss Taylor, den engelske barnepiken (som de skaffet til henne, fordi hun var så uregjerlig som liten), for å unngå skammen etter farens selvmord. Ti år etter farens begravelse dør moren, og nå samles de seks søsknene for første gang, siden farens begravelse. 

Vi nærmer oss slutten på andre verdenskrig, i Argentina dukker det opp tyske immigranter, og siden Argentina var nøytralt er det mange nazister også som søker seg hit. Afrikanske og asiatiske innvandrere ser de ingenting til i dette landet, en ekskludering som også gjelder jøder og arabere. Denne tematikken forfølges ikke, men vi hopper innom kvinnekamp, prevensjon og homofili, på vår vei fremover i historien.

I tillegg til sosial utvikling, hører vi om de mange politiske urolighetene som fant sted i denne verdensdelen, i løpet av dette hundreåret. Jordskjelv, vulkanutbrudd og orkaner nevnes, men det føles nesten som en oppramsing, noe som må være med, for å få et helhetlig bilde av området vi befinner oss i. Ikke vet jeg, selv synes jeg hun stryker alt for lett, over hundre år med interessant historie.

Violeta er en lettlest roman, som uten å bruke fiffige virkemidler greier å fortelle historien til kvinnen som er hovedpersonen. Som historisk roman er den alt for tynn, og litt forvirrende, de stedsnavnene jeg hadde notert meg for å finne ut hvor i Chile vi befant oss, var ikke i dette landet noen av dem. At hun bruker pandemien som en samlende tråd er litt søkt, og det er også avslutningen hvor hun skryter hemningsløst av Norge, og vårt lands natur, til og med det at vi er mutt og innesluttet, høres fint ut. 


Les gjerne Kleppanrova sin flotte omtale, for å få nyansert mine litt surmulende uttalelser ☺

13 kommentarer:

  1. Slukte Allendes bøker som ung. Den magiske realismen var spennende og historiene var så frodige og fargerike. Innrømmer at jeg ikke har lest noe av henne de siste årene -og jeg blir litt trist av at historiene henens har blitt flate og "tynne". Kanskje jeg bare skal lese Åndenes hus og Eva Luna på nytt.
    Håper du har en solstrålende lørdag, Tine

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, gjør det Augusta. Se kommentar jeg skrev under her. Leste du Pedro Carmona sitt essay der han gjenleste Allende og Marquez?

      Slett
    2. Vet du, det skal jeg også gjøre, de var jo kjempegode. Det blir med litt skrekkblandet fryd, for tenk om jeg har forandret meg sånn, at jeg ikke liker dem...
      Ingen solstråler i Bergen i dag, men koronaen har slukt symptomene, og jeg er klar for jobb igjen på mandag :)
      Riktig god helg til deg Augusta!

      Slett
  2. Veldig god anmeldelse Tine. Jeg var litt spent på hvilken bok du mente da du kommenterte hos meg. Ut fra det du skriver er det helt klart at dette ikke er en bok jeg skal bruke tid på. Jeg kan for mye om og er engasjert i historien fra Latin-Amerika, til at jeg gidder irritere meg over å lese tynn suppe fra Argentina og Chile..
    Hva har skjedd med Isabel Allende?
    Husker jeg likte de første bøkene veldig godt (Åndenes hus, Om kjærlighet og skygge, Eva Luna og et par til...), så dabbet det av og det er mange bøker siden jeg leste noe fra henne, mistet interessen. Enten ble bøkene dårligere, eller så endret jeg smak.

    For et par uker siden skrev Pedro Carmona- Alvarez et essay i Bokmagasinet der han tok for seg gjenlesing av Gabriel Garcia Marquez og Isabel Allende. Marquez sto seg, men det gjorde ikke Allende i like stor grad. Jeg merket meg at han mente hennes språk var tildels flatt og for blomstrende, pratete..
    Er det noen kjønnsgreie her, tenkte jeg. Tja, hvem vet, Pedro er mann, men jeg tror uansett han var inne på noe.

    Leste ikke Ingunn ferdig Violeta?

    Ønsker deg en fin lørdag Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo, Ingun har blogget om boka, så jeg nå. Hun har lest om en helt annerledes bok enn deg, hihi, så forskjellig kan det bli. Jeg har Under Havet, her, og den gir meg uansett et godt pekepinn på hvordan Allende skriver bøker for tiden...

      Slett
    2. Ja Ingun var det, må legge inn hennes omtale :) Det essayet ville jeg gjerne lest, jeg liker Pedro CA, både når han synger, leser og skriver og lytter gjerne til hans ord om litteratur. Jeg skal jo presse meg gjennom GGM sin Hundre års ensomhet (forsøk nummer 2) og trenger all den hjelp jeg kan få.
      Det var Klassekampen sant? det bokmagasinet så interessant ut...

      Slett
    3. Ja, Klassekampen, Bokmagasinet på lørdager. Abbonnert på det i mange år. Veldig bra. Skal se om jeg kan sende deg en link til essayet. Vi får gjøre det en gang i blant. Hvis jeg har epostadressen din..? Send den på messenger eller her..

      Slett
    4. Sendt det på outlook-adressen din. Ja, man kan kun ha lørdagsabbonement. Det er det jeg har.

      Slett
    5. Aftenposten: https://www.aftenposten.no/kultur/i/JxwL74/floskeldronningen-isabel-allende Overskiften sier vel nok;)

      Slett
    6. De kan få sagt det Aftenposten :)

      Slett
  3. Hehe, morsomt at vi kan ha så ulik oppfatning av bøker. Noen ganger tror jeg at man er påvirket av den boka man lest rett før. Det var siste boka til Lucila R. om de syv søstre. Jeg ble så irritert på alle utbroderingene hennes og at alle hennes bøker er helt likt bygd opp.
    Så da var boka om Violeta, en bok med flyt og mer naturlig/ fortellinger fra det virkelige liv, med narkotika, landjorda, osv. Romanen refererte mye til historiske virkelige hendelser, og det likte jeg. Jeg synes hun fikk koblet inn mye fra de 100årene og hva som har skjedd. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har jeg tenkt på også, og hvilken sinnstilstand man er i, om roen og oppmerksomheten er på plass. Kanskje ikke så mye med Violeta, men jeg leser også Ulysses og Lolita, og da avhenger alt på konsentrasjonen.
      Digger at du skrev en så pass positiv omtale, den fikk meg i gang, og viser hvor forskjellig vi lese :)

      Slett
  4. Isabel Allende var en av mine favoritter for maaaange år siden, men så synes jeg skrivestilen begynte å bli lettere. Jeg er ikke helt sikker, men bøkene engasjerte meg ikke like mye. Nå er det svært lenge siden jeg har lest en bok av henne, og jeg hoppet over denne i Bokklubben :)

    SvarSlett