I 2017 leste jeg Runa Fjellanger sin debutroman På motorveiene. Etter å ha lest den gamle omtalen min, og samtidig nettopp er ferdig med årets utgivelse Ingen gjenboere, ser jeg både likhetstrekk og forskjeller mellom de to romanene.
Forlaget om handlingen:
Sara er 35 år, bor i en leilighet i Oslo sentrum og jobber som kommunikasjonssjef i næringslivet. Hun lar ingenting skje uten at hun allerede har forestilt seg det, slipper ingen helt inn eller lar dem få makt over henne. Sara har sterke meninger om det meste, særlig om relasjoner mellom kvinner og menn, om kvinner generelt, om kjønn, sex og kropp.
Men da hun møter Jonathan, er det noe som endrer seg. Plutselig må Sara tenke seg om før hun svarer. Jonathan kommer fort tett innpå henne, og Sara mister kontrollen.
Forlag: Oktober
Utgitt: 2021
Sider: 189
Kilde: Leseeksemplar
Sara er det jeg vil kalle "godt voksen", hun er næringslivsleder med personalansvar, og hun tar jobben sin alvorlig. I begynnelsen av boken skildres hun som en promiskuøs jentunge, som bruker mennesker i det lille skuespillet hun har på gang, for å fange menn i nettet sitt.
Hun snakker som en foredragsholder, og tenker som en sjakkspiller. Brikkene må legges rett, for at den rette mannen, skal få et vanvittig behov for å sjekke opp akkurat henne, og så gjøre det.
En morgen ligger det en mann i sengen bak henne, Sara er ikke sikker på hvem det er, men prøver å lytte seg frem til hvem som ligger der. Det er Jonathan, og han skal komme til å rokke ved Saras egoistiske forhold til menn, og få henne til å tåle noe mer og dypere, enn korte affærer.
Hun gir så smått etter for følelsene sine, og de blir et par. Denne delen er fin, du har alltid en analyse, sier venninnen Rakel til henne, når hun ringer for å fortelle om Jonathan. Hva skjer? - jeg blir ikke lei ham. Rakel stiller diagnosen: du er forelsket!
Det er når Sara begynner å tvile på seg selv igjen, at alt blir vanskelig. Jeg vil ikke si mer om hvordan det hele slutter, det kan de som har lyst å lese finne ut selv.
Og hva synes jeg? Sara er en jente jeg ikke kan relatere til, med det livet hun fører og så opptatt hun er av utseende, hud, kropp, sminke og selvpleie. Hun snakker om og tenker på sex hele tiden, det er ikke noe interessant å lese om, og selv om jeg leitet etter noe dypere mellom linjene, så fant jeg det ikke.
Jeg satte pris på å få være med til Italia, og tiden da hun og Jonathan fant sammen, men resten, not so much. Likhetstrekkene med debutromanen er all sexen, men til forskjell fra På motorveiene, så hang plottet i Ingen gjenboere bedre sammen. Det er en kort, luftig bok, som du leser raskt igjennom, så kanskje den lirker seg inn i leselisten din?
Det virker ikke som jeg heller er i målgruppa for denne boka.
SvarSlettGreit å vite det også:)
Det kan du si, hvilken målgruppe skulle dette vært... Vel, vel smaken er som baken. Det er vel slutt på herligheten i solen for deg snart, håper du får noen fine sistedager :)
Slett