I fjor leste jeg Det var grønt som er Anfinnsens debutbok, og De siste kjærtegn som kom ut i 2019, begge gjorde inntrykk, så jeg var mer enn klar for årets utgivelse Øyeblikk for evigheten. Den skuffet ikke, jeg gikk ut i verden med litt av hvert å tenke på.
For den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim går det meste i oppløsning mot slutten av livet. Det kroppslige forfallet fanger og isolerer. Selv om samlivet med kjæresten Javiér kan være krevende, er det først og fremst livsbejaende. Birgitte reflekterer kompromissløst, tidvis vittig, tidvis sårt, over livets vondeste øyeblikk og sine erfaringer med tap, sorg og savn i en verden som fremstår mer og mer fremmed for henne.
Øyeblikk for evigheten er en øm, bitter og morsom roman om kjærligheten, døden og tilværelsens ensomhet.
Forlag: Kolon
Utgitt: 2021
Sider: 109
Kilde: Leseeksemplar
Kanskje du ikke er der helt enda, men livet går fort mot alderdom, fortere jo eldre du blir. Refleksjonene rundt det å bli eldre som en får i disse bøkene (som jeg føler det blir stadig flere av) er tankegods jeg gjerne skulle hatt med meg fra tidligere i livet.
Nok om det, Anfinnsen nye roman forteller om Birgitte Solheim som i sin yrkesaktive alder var hjertekirurg. Har det noe å si for alderdommen om en har vært hjemmeværende eller kirurg? Dette sier ikke romanen så mye om, men handlingen spinner av gårde egne tanker, ut i fra observasjonene som Birgitte gjør seg.
Hun er nå gammel, tilbringer dagene med spaserturer over kirkegården, og til butikken. Hun har en kjæreste som hun har flyttet inn til, men har beholdt sin egen leilighet, som hun rømmer til, når behovet melder seg.
Synet til Birgitte er ikke godt lenger, når sant skal sies så er hun nesten blind. Dette kommer vi tilbake til flere ganger i løpet av romanen, noe som gir en god nerve til historien.
Gjennom korte kapitler hører vi om små og store begivenheter i Birgittes liv. Mellom linjene kommer det frem undring og forbauselse over hva livet kaster mot henne, ensomheten som føles når hun påvirkes av sine medmenneskers oppførsel.
Det er en kort bok dette, men mye jeg kunne skrevet om. Liker du romaner hvor det egentlige budskapet viser seg mellom linjene, så er dette absolutt en bok du bør ta en titt på ☺
Har den og ser fram til å lese den :) Ha en fin lørdag!
SvarSlettSå fint, lørdagen er kjempefin, håper din også er det :)
SlettLeste den før jeg dro til GranCa, og likte den godt.
SvarSlettHar ikke rukket å blogge om den enda, kun få ord på instagram.
Fin lørdag:)
Da kommer det kanskje noen ord da, til oss som ikke følger så godt med på instagram :) Velkommen tilbake, håper Trondheim viser seg fra sin beste side når du kommer hjem :)
SlettVi får håpe det:)
SlettTrondheim var i alle fall stille, tørr og bittelitte grann hvis. Jeg var mest lykkelig at det var fin landing på Værnes for en gangs skyld:)
Hang meg opp i spørsmålet ditt - har det noe å si for alderdommen om man har vært hjertekirurg eller hjemmeværende? Et godt spørsmål. Er det enklere å bli gammel når man ikke har gjort livsreddende operasjoner? (for betaling) Eller føler man seg da mer hjelpeløs enn om man "bare" har gått hjemme? Husker min mor sa like før hun døde - var det ikke mer enn dette? Hun hadde vært hjemmeværende mange år med oss ungene før hun tok videreutdannelse og jobbet i flere år. Interessant. Jeg grubler videre på spørsmålet i kveld :)
SvarSlettDette er nok et spørsmål som har mange svar, men interessant er det. Vi preges nok av forskjellig nivå av nysgjerrighet og initiativtaken, og det er vel det som styrer hvordan alderdommen blir. Og så helsen selvfølgelig... Kanskje de som har hatt prestisjetunge jobber er mer vant med å stå opp for seg selv, og dermed blir det naturlig å kreve plass, ikke vet jeg. Vi grubler videre... :)
SlettJeg likte godt De siste kjærtegn. Er det samme hovedperson?
SvarSlettDet er noe med disse bøkene omå bli eldre som på et vis tvinger oss til å reflektere over vår egne kropper, relasjoner og angst for å bli hjelpeløs. Som Misforståelse i Moskva av Simone de Beauvoir.
Jeg forsøker å lese mer ny norsk litteratur, men føler ofte det blir litt "traust". Men om dette er en slags oppfølger til De siste kjærtegn frister boken.
Ønsker dege n strålende søndag, Tine
Du sier noe, det la jeg ikke merke til, men det er nok den samme Birgitte Solheim ja. Jeg synes det er skikkelig skummelt å bli gammel, men det er en trøst å lese andres tanker.
SlettTraust kan være en passende betegnelse, men jeg synes ikke Anfinnsen sine to bøker om Birgitte er det.
Søndagen regner vekk, men vi skal på konsert i kveld, det gleder jeg meg til :)