torsdag 28. oktober 2021

Hva snakker vi om når vi snakker om abort?

Det er journalist og forfatter Kjersti Sandvik og litteraturviter, forfatter og debattant Grethe Fatima Syèd som har skrevet dette essayet. Jeg har tidligere lest flere bøker av Syèd, og liker godt at hun går rett på sak, og skriver på en lettfattelig måte. 

Forlaget om boken:
Abort engasjerer. Ikke så rart, det er høyst personlig, og samtidig en lovregulert offentlig sak. Det handler om vanskelige valg for den enkelte, og viktige verdier for samfunnet. Det er knyttet til sterke følelser og gjenstand for harde debatter. 

Antallet utførte aborter har falt jevnt og trutt siden vi fikk loven om selvbestemt abort i 1978. Kun en håndfull av de som søker seinabort i nemnd får nei. Dette er i seg selv et tegn på at debatten handler om mer enn antall uker for selvbestemmelse og spørsmålet om nemnd versus ikke nemnd.

Men den offentlige samtalen rundt abort er for dårlig, mener Kjersti Sandvik og Grethe Fatima Syéd. I denne boken diskuterer de abort også i andre perspektiver enn de som oftest når avisoverskrifter og kommentarfelt. 

Gjennom å intervjue helsepersonell, referere samfunnsdebattanter og lytte til kvinner som har erfaring med abort, har forfatterne skrevet en bok som gir nye innfallsvinkler og grundigere svar på spørsmålet vi ikke visste at vi trengte å få klarhet i: 

Hva snakker vi om når vi snakker om abort?

Igjen opplever jeg at Syèd (og Sandvik) snakker mitt språk. Boken fremstår som ryddig med sin logiske oppbygging. Alle de ti kapitlene innledes med en personlig fortelling fra en kvinne med aborterfaring. Historiene er veldig forskjellige, noe som er med på å belyse i hvor ulike livssituasjoner, spørsmålet om abort dukker opp. Boken har hyppige kapitler, med tydelig innholdsmerking og avsluttes med en interessant litteraturliste. 

For å være helt ærlig trodde jeg, at jeg som er selvutnevnt rødstrømpe og historisk interessert, hadde peiling på dette med abort, men den gang ei. Her kommer det frem mange nye aspekter, og boken føles dagsaktuell med tanke på den offentlige debatten som raste på våren i år.

                Abort er lovregulert og samtidig en høyst privat sak. Denne dobbeltheten gjør debatten vanskelig. Samfunnet skal ha et ord med i laget, samtidig som kvinnen skal ta den endelige avgjørelsen. Etikk, juss, økonomi - alle har sin innfallsvinkel, sin historiske bakgrunn og sitt språk. 


Flere av temaene vi blir presentert for overrasker meg, fedres rettigheter for eksempel, ordet juridisk abort dukker opp, og jeg undrer meg. Vi hører om språket og retorikken som brukes i debattene rundt abort, hvordan benevnelser byttes ut til noe "mildere". Hvordan helsepersonell ordlegger seg i forhold til abort er viktig å se på, det går igjen i nesten alle de personlige historiene, hvordan måten de snakker på, får den abortsøkende kvinnen til å føle seg usynlig, ubetydelig. 

En skulle tro at vi i 2021 var ferdig med skammen, at abort ikke lenger er tabubelagt. Men vi ser fremdeles tegn på forjævlisering av abort, eksemplene setter mitt sinn i kok, når jeg leser om dette.

Hva er et liv? spørres så. Er abort et vanskelig spørsmål for kirken? for å finne ut hvordan det religiøse argumentet står hos abortmotstandere, intervjuer de teologen og idehistorikeren Ståle Johannes Kristiansen. Synspunktene som kommer frem er interessant lesning, abort handler om filosofiske, religiøse, sosiale, økonomiske og juridiske spørsmål, om hvem vi er og hvem vi vil være

Det er mange etiske dilemmaer jeg ikke har tenkt på når temaet bioteknologi dukker opp. Jeg skal ikke gå inn på dem, men lover deg flere problemstillinger å gruble på, og ta med over i neste kapittel, som handler om menneskeforbedring.

Ord som designerbabyer og tidsklemma avslutter dette lærerike essayet. Hva skal vi med barn, når vi knapt nok har tid til å være sammen med dem? Er det lov i dagens samfunn å ønske seg et annet liv? jeg har selv hørt folk si at det var kjekt å få være sammen, da landet var koronastengt...

Avslutningen av kapittel ni er tøff lesning for en som er feministisk anlagt. Ta kjøkkenbenken tilbake! what? vi har jo i årevis nå forbannet denne kjøkkenbenken, som våre formødre var bundet til. Kjøkkenbenken som er hjemmets kjerne og kjærlighetens arnested, ja hvorfor ikke? argumentene får du belyst i dette essayet, som gir deg nok å tenke på, så hodet ditt vil gå i spinn. 

Jeg likte boken veldig godt, tenker at de som tar diskusjonen om abort i offentligheten, gjerne skulle tatt en titt i denne først. Vi andre som bare ønsker kunnskap om det som skjer i samfunnet, kan lese og prøve å sortere tanker og følelser som dukker opp, for de er det mange av etter å ha fullført boka.


I dag var jeg på en lansering av boken, hvor det meste av publikum ble vasket vekk av syndefloden som tok Bergen i ettermiddag. Vi som trosset denne fikk høre forfatterne snakke om tilblivelsen av boken og hvilket fokus de har hatt når de har skrevet. 
Debatten rundt abort preges ofte av lite nyansert (kvalifisert) synsing og store overskrifter, (mine ord) noe som også var litt av forfatternes motivasjon for å skrive en sånn bok. Takk for at dere kjørte på selv om vi var få i dag, og takk for en viktig bok, som jeg håper finner veien, også ut til de som tror de ikke trenger å lese den ☺


Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2021
Sider: 264
Kilde: Leseeksemplar

6 kommentarer:

  1. Så morsomt at du har lest den boka. For om du leser mitt innlegg fra i dag, om Katti Anker, det er hun som snakket om fri abort allerede i 1915 og var pioner i Norge for kvinnens ve og vell.
    Jeg referer nederst at jeg hørte et radioprogram på onsdag og det de snakket om, refererte til den boka du har lest og om Katti Anker Møller. Litt av et sammentreff.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det må jeg si var et herlig sammentreff. Jeg er glad for all oppmerksomhet denne boken får, for jeg anser det som en viktig bok, i alle fall for oss som ønsker å forstå mer om bakgrunnen for debatten. Suser innom deg og Kati Anker straks :)

      Slett
  2. Spennende bok som jeg burde lese. Abort er fortsatt et tema vi bør snakke om. Alle. Hele tiden. Til abort er en helt naturlig ting å prate om. Det er latterlig at det fortsatt er skam rundt det å utføre en abort. Det er så mange ulike grunner til at man ikke kan/ønsker å beholde et barn.
    Hurra for kvinnene som har skrevet denne boken og viser flere sider av temaet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mange ulike grunner, og dessverre mange som uttaler seg skråsikkert uten å nyansere synet sitt. Stemmer i med ditt hurra til Grethe og Kjersti !!

      Slett
    2. Det er så feil at kvinner ikke kan bestemme over egen kropp. Abort handler om mer enn dette, men for meg bør det være en grunnleggende rettighet. Som jeg skrev i Inguns innlegg, da jeg leste om den nye loven i Texas gråt jeg.

      Slett
    3. Enig, Texaslovene er absolutt ikke en vei å gå, triste greier. At kvinnene selv skal bestemme er et naturlig utgangspunkt, men i denne boken får en gode refleksjoner rundt at en utvidelse til 18 eller 22 uker, ikke nødvendigvis er det samme som kvinnens selvbestemmelse. Retorikken ødelegger vårt syn på denne nemden, det er godt å lese deres betraktninger rundt hvordan det egentlig er. Og så kan vi gjøre oss opp en litt mer kvalifisert mening, om hvordan vi bør ha det.

      Slett