søndag 24. oktober 2021

Hamnet av Maggie O`Farrell

Mitt hjerte banker for William Shakespeare og hans skrivekunst, så når det dukker opp en roman som spinnes ut fra historiske personer knyttet til min "helt", så sier det seg selv at jeg vil lese. Nå må det sies at jeg har fått et litt nyansert syn på poeten selv, men for en forrykende "ride" dette har vært!

Forlaget om handlingen:
Hamnet er en roman, men baserer seg på historiske fakta om et par, Agnes og William, som bodde i Henley Street i byen Stratford-upon-Avon fra 1580-tallet. De fikk tre barn, Susanna, og tvillingene Judith og Hamnet. I 1596 døde Hamnet, elleve år gammel. Etter sønnens død, skrev faren på et skuespill, Hamlet, som ble utgitt fire år etter.

England 1596. Byllepesten herjer i landet. 

En sommerdag i den lille engelske byen Stratford ligger den unge jenta Judith syk med høy feber. Tvillingbroren hennes, Hamnet, løper for å finne hjelp. Moren, Agnes, er i urtehagen utenfor byen. Faren er i London, der han arbeider på ett av sine skuespill. Ingen av foreldrene har en anelse om at ett av deres barn vil være død innen uken er omme. 


Maggie O`Farrell sin Hamnet tok pusten fra meg, sjelden har nesten firehundre sider fengslet like mye. Du trenger ikke være spesielt interessert i Shakespeare for å ha glede av denne historien, for mer velskrevet og klingende prosa skal du lete lenge etter.

Historien er delt i to, med femten års mellomrom. I nåtid møter vi den elleve år gamle Hamnet som prøver å finne resten av familien når søsterens sykdom plutselig forverrer seg. I løpet av denne leitingen blir vi kjent med den ildfule bestefaren John, bestemor Mary er ute for å levere hansker, mens mamma Agnes holder på med biene og blomstene sine på gården hun hvor hun vokste opp, et stykke unna.

Papiret duver mot gulvet mellom dem, hånden til bestefar griper ham rundt håndleddet, deretter rundt albuen, drar ham fremover, inn i tomrommet, avstanden faren hadde sagt han måtte være oppmerksom på, og den andre hånden, som fortsatt holder kruset, beveger seg oppover, kjapt. Hamnet registrerer streker i synsfeltet - røde, oransje, fargene fra flammene, som strømmer inn i øyekroken - før han kjenner smerten. Det er en skarp, grov, stikkende smerte. Kanten på kruset har truffet ham like nedenfor øyebrynet. 

Sånn går det, sier bestefar, med rolig stemme, når man sniker seg innpå folk. Tårene sprenger ut i øynene til Hamnet, i begge, ikke bare det som er skadet. Så du gråter, ja? Som en liten jentunge? Du er like ille som faren din, sier bestefar foraktelig og slipper ham.


Så hopper vi femten år frem, og møter eldstegutten til John og Mary (William S). John har gitt sønnen flere år på latinskolen, og nå er han tvunget til å være huslærer i familien, hvor Agnes er eldstejenta. De blir kjent, men forbindelsen aksepteres ikke av noen av foreldrene, før Agnes er gravid, og de må gifte seg.

Før jeg går videre må jeg bare løfte frem scenen hvor vi blir kjent med Agnes sin mor, som var en botaniker og "klok kone" som sin datter også ble. Dette var fascinerende lesning, og en av mange begivenhetsrike passasjer i romanen.

Agnes flytter inn i svigerfamiliens hus, hun finner seg til rette og føder Susanna. Før de, noen år senere får tvillinger har hennes mann blitt rastløs, og reist til London. Opprinnelig skulle han få avsetning på hanskeproduksjonen til faren, men han hadde nok sine egne grunner til å reise.

Kort fortalt, den godeste William flyttet aldri tilbake til Stratford, når Hamnet er elleve holder søsteren på å dø, men han "bytter plass" med henne. (Igjen en kostelig scene) Sorgen som følger dødsfallet er utrolig godt skildret, både faren og søstrenes, men spesielt Agnes sin. Far reiser tilbake til London like etter begravelsen, og familien hører ikke fra ham på lenge. 

Når Agnes får en teaterplakat stukket oppunder nesen, og får se hva det er han driver meg i London, får hun sin bror med seg og rir de tre dagene det tar for å nå dit. Møtet med denne byen på slutten av 1500-tallet er mørkt, møkkete og nedrig, byen skremmer vettet av Agnes, men hun blir allikevel sjokkert over hva mannen har gjort med navnet til den høyt elskede men døde sønnen deres.

Agnes er, i likhet med sin mor, noe for seg selv. Hennes blikk på verden, og hennes interesser for å helbrede og lindre andres lidelse gjør henne til en spennende karakter å følge. Mannen William var en pappfigur i forhold, selv om han var glad i Agnes og barna, så forsvant han helt, da han omsider løsrev seg fra sin far og tillot seg å utforske sine egne interesser.

Denne boken naglet meg til lesestolen, historien er full av dagligdagse situasjoner fra 1500-tallet, store følelser, men absolutt ikke av det romantiske slaget. Språket O`Farrell bruker er virkelig unikt, og måten hun har skrevet på, var også med på å gjøre romanen til noe helt for seg selv. 

Min bok skal tilbake til biblioteket nå, men tittelen er notert på shoppinglisten for London, for denne vil jeg lese igjen. 


Heldige meg som fikk oppleve dette ☺


Flere bilder fra min tur til Stratford upon Avon i jubileumsåret 2016.
Shakespeareprosjektet mitt finner du her


Forlag: Gursliberg
Utgitt: 2020/på norsk 2021
Sider: 399
Kilde: Biblioteket

28 kommentarer:

  1. Författaren är en favorit hos mig, men jag har dragit mig för att läsa just den här boken. Så intressant och uppmuntrande att läsa din beskrivning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så flott at du allerede har oppdaget henne, Hamnet er en glimrende historisk beretning, ikke noe å lure på, bare les!

      Slett
  2. Det låter som en spännande bok. Kanske ska jag försöka hitta den. Tack för smakbit.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det må du gjøre, den er sikkert kommet ut på svensk :)

      Slett
  3. vi såg King Lear på den teatern, Maggie O`Farrells bok är bra, tuffa tider för barn på den tiden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy at du også har vært i Stratford upon Avon og sett teater. Barn har det mye bedre nå, det er helt sikkert :)

      Slett
  4. Tack för smakebit, har inte läst den än.

    SvarSlett
  5. Jag har läst om den på bokbloggar tidigare. Den är nog värd att läsas. Takk for smakebiten!

    SvarSlett
  6. Jag har läst ett par böcker av författaren men jag tror inte temat här passar mig som inte är någon läsare av gamla klassiker. Jag har inte någon större kunskap om Hamlet. Tack för smakbit

    SvarSlett
  7. gillar författaren mycket och den här titeln står på den långa listan. bör u flyttas upp/fram, förstår jag. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  8. Åååhhh... jeg fulgte linken din til turen til Stratford upon Avon. Vi var der for ca 10 år siden like før jul og så skuespillet All's well that ends well som ble skrevet ca 1600. Fantastisk å se skuespillet på en scene i Shakespeares hjemby. Jeg elsket den sjarmerende lille byen, og spesielt før jul var det rett og slett magisk. Nå fikk jeg svært lyst å reise tilbake. *sukk*

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt at du klikket på den, og jeg er selvfølgelig enig, den lille byen er ultrakoselig. Jeg var der alene i fire dager, og det var ikke et minutt for mye :)

      Slett
  9. Sett den här lite här och var inklusive på jobbet, funderat på att läsa men inte kommit längre än så…. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  10. Så bra bok! Tack för smakbiten>!

    SvarSlett
  11. Hamnet läste jag under sommaren och det var en så bra bok. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre at du har lest den, og bekrefter at den har kommet ut på svensk :)

      Slett
  12. Denne fikk jeg også lyst til å lese. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne kommer du til å like Ingun :)

      Slett
  13. Tack för smakbiten. Känner ju till boken, men har inte läst.

    SvarSlett
  14. Hei! Her var det noe gjenkjennelig! Har denne vært filmet? Mener jeg har sett denne historien på TV? Så herlig det er å finne medrivende lesestoff! I dag skriver jeg om en bok jeg likte godt, nemlig Finn Bjørn Tønder sin nye roman "Etterkommeren". Jeg har ikke sett på Tønder som en stor forfatter, men denne boken var en gledelig overraskelse! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror ikke den har blitt filmet, siden den er så ny, men jeg har ikke sjekket. Gøy at du ble begeistret for Tønders siste roman, jeg har lest de to forrige han har skrevet, og likte dem godt, men har ikke kommet til Etterkommeren enda :)

      Slett
  15. Har lest om boka, men jeg er ikke så fan av så historiske romaner, men ble litt nysgjerrig etter innlegget ditt. Artig med London/England-vibber, teater osv:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne er litt spesielt skrevet, ikke en klassisk historisk roman, synes jeg. Å ja, jeg gleder meg til å reise til London igjen, selv om økende smitte gir en liten bismak

      Slett
    2. Ok, litt annerledes, skjønner jeg. Skjønner du er skeptisk til den økende smitten. Mulig det er mer styr ved innreise til England enn andre europeiske land også. (hørte noe om det forleden) Vet du noe om det?

      Slett
    3. Jeg frykter at det kan bli litt pes. Klok av skade fra Hellasturen i sommer, så venter vi til det nærmer seg før vi stresser oss opp med hva som går og ikke går, det forandrer seg så fort. Kunne ønske vi slapp alle engstelsene for selve inn/ut-reisen, men sånn har det jo blitt. Transportstreik og Brexit og det hele, håper det lønner seg :)

      Slett
  16. Med et bankende hjerte for Shakespeare .. Jeg har ikke fått meg ditt Shakespeare prosjekt. Jeg har lagret linken for å lese senere. Forstår din Shakespearefascinasjon og kult at du likte Hamnet. Boken står på min leseliste.
    London blir bra. Planlagt teater?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det begynner å bli noen år siden 2016, som var året jeg sparket prosjektet i gang, men jeg hiver meg fremdeles rundt når muligheten byr seg. Gøy at du skal lese Hamnet!
      I London har vi billetter til en Bob Marley-musical, det skal bli bra :)

      Slett
    2. Leste innlegget nå. Interessant - og engasjerende. Du har lest mange flere gjenfortellinger enn meg. Moro å lese om de bøkene.
      Bob Marley musical blir tøft!

      Slett