tirsdag 2. mars 2021

Odysseen av Homer - et fortellende dikt

I diktlesesirkelen til Anita skulle vi i mars lese en klassiker, og mitt valg falt på Odysseen av Homer. Dette eposet er en av klassikerne som finnes i min favorittbok for tiden Fra Shakespeare til Knausgård. Jeg har litt kjennskap til Odysseen fra før, da jeg har lest En sommer med Homer av Sylvain Tesson og Penelopiaden av Margaret Atwood, så det var med skrekkblandet fryd jeg kjøpte meg en pocketutgave av denne boken, og bestemte meg for å lese en sang hver morgen i 24 dager. 

Helt i starten oppdateres gudene om Odyssevs omstendigheter. Vi får stadfestet at han er en helt og at krigen om Troja er over, og at helten vår vil hjem til Itaka og sin kone Penelopeia. Den eneste guden som ikke er med på møtet, er Poseidon, som fremdeles raser over Odyssevs, og er den som, i ti år holder ham fanget. 

Det er den blåøyde gudinnen Pallas Atene som får jobben med å dra til Itaka, og oppsøker der Odyssevs sønn Telemakos, og meddeler ham at Odyssevs ikke er død, og motiverer ham til å reise ut og finne ham. 

Ja, for han er ikke død, den gjeve Odyssevs; han lever etsteds i verden, men bundet og stengt av storhavets vidder, fjerne på en ø i det brusende hav, hvor fiendske villmenn har ham i vold og holder ham fast, så nødig han vil det. 


En smule lovløshet preger Odyssevs hjem, siden en drøss med friere har inntatt borgen, hvor de oppfører seg som ubudne gjester, som frotser og drikker i lystige gilder. Telemakos er ung og Penelope er dydig, og med hæren og hærføreren ute av bildet, er det disse beilerne som har makten. Hun greier ikke si ja eller nei til noen av dem, men lover å bestemme seg når hun er ferdig å veve et liksvøp til helten Laertes, Odyssevs far. 

Det er umulig å skildre alt som skjer i denne historien, for den er handlingsmettet til tusen, så jeg skal gjøre et forsøk på en forkortet versjon:

Etter tingmøte i Itakos reiser unge Telemakos ut i verden for å finne landets hær og sin far. I Lakedaimon er de med å feire bryllupet mellom Menelaos datter, som gis bort til Akillevs` sønn etter avtale ved Troja. I femte sang får vi høre Odyssevs historie, og hvordan han får hjelp av Kalypso, den hårfagre mø, gudinnen med menneskestemme, til å bygge seg en båt, som han med Zevs beskyttelse skal fare hjem med. Han forlater faiakernes land og ankommer Itaka, hvor gudinnen Pallas Athene møter ham og råder ham til å kle seg ut som en tigger, før han nærmer seg sin borg.

Han har en lang samtale med den fattige gjeteren Evmaios, som forteller om tilstandene hjemme. Like etter har Pallas Athene gitt Telemakos beskjed om å bryte opp og fare hjem, også han møter Evmaios på sin retur. Så møtes endelig far og sønn, og deres historier blir gjentatt i svulmende ordelag. 

Odyssevs er godt forkledd, så når han nå møter Penelopeia, gjenkjenner hun ham ikke. Han fritter henne ut om hennes velbefinnende, og skjønner at hun har vært ham tro hele denne tiden. Buen blir lagt frem og frierne blir drept, og i de to siste sangene kjenner Penelopeia igjen Odyssevs og de blir forliket. 

Illustrasjonen under er fra den åttende sangen, hvor Odyssevs blir bragt sammen med faiakerne. I flere av kapitlene fremover hører vi ikke om Telemakos, men vi lytter til Odyssevs og andres skildringer av, omstendighetene rundt Odyssevs forsvinning. 


Den nittende sangen skildres under her, hvor Odyssevs møter igjen Penelopeia. 


Odysseen består altså av 24 sanger (kapitler), fordelt på 362 tettskrevne sider. Lesingen flyter lett, i alle fall så lenge jeg tar meg tid til å lese alle ordene og tillate rytmen å forplante seg i meg. Persongalleriet består av mennesker og guder, nymfer, kyklopper, og mye annet "rart". De har hele tiden hengende over seg angsten for gudenes hevn, og synet av ørn, stormvinder, og andre dagligdagse ting, tolkes som varsler fra de nevnte guder. 

Homers mesterverk bærer preg av utstrakt bruk av adjektiv, nesten alle karakterer er nevnt med navn og hvem som er faren eller moren og hvor de kommer fra, noe som bidrar til stor ordrikdom. Det er litt irriterende i lengden, men gjør det lettere for leseren å se for seg de forskjellige karakterene.

Homer var en gresk dikter som antas å ha levd 800 år før vår tidsregning. Det er han som står som forfatter av de to episke diktene Illiaden og Odysseen, som er de eldste greske verkene som er bevart i vår tid. Illiaden skildrer krigen med trojanerne, mens Odysseen tar for seg det som skjedde etterpå. Disse inngår igjen i en muntlig tradisjon som kalles Den episke syklus, som er knyttet til krigen mot Troja, og som ikke er skrevet av Homer.




Janne Stigen Drangsholt oppsummerer Odysseen på denne måten:

Verdens beste bortforklaring på hvorfor det tar ti år
å komme seg hjem fra jobb


16 kommentarer:

  1. Men likte du historien? Fin omtale, men jeg fikk ikke med meg din mening. Homer har jeg ofte startet på, men aldri fullført. Likte Atwoods Penelopiaden godt.
    Jeg leser også Antikken på trikken. På trikken i dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje jeg har vært så opptatt av å formidle historien, at jeg har glemt å si noe om hvor godt jeg likte den. Vel, jeg er veldig glad for å ha lest Odysseen, men det måtte mye selvdisiplin til for å komme gjennom den. Historien er egentlig tynn, men den ordrike måten den er skrevet på, gjør at det tar tid å komme gjennom den. Som den utålmodige leseren jeg er, så var det en kraftanstrengelse å komme gjennom.
      Det korte svaret på ditt spørsmål blir vel tja....
      Så gøy at vi leser om antikken begge to nå :)

      Slett
    2. Det kan jo være at jeg burde skjønt av det du skrev at du var litt tja ... :) Men det kjennes vel godt å ha lest den.
      Hvor mange klassikere har du igjen av de 66?

      Slett
    3. Jeg liker også godt at det kommer tydelig frem hva vi personlig synes om boken. Har reflektert litt over at jeg skriver mer og mer handlingsreferat, og kortere begrunnelser for mine tanker om boken...
      Jeg hadde lest 19 av klassikerne før jeg leste boken, og nå har jeg lest 26 til, det vil si 21 igjen. Se gjerne her: https://tinesundal.blogspot.com/p/ferier.html

      Slett
    4. 21... Det går kjapt for deg :)

      Slett
  2. Imponerende, særlig fordi det virker som du tildeles tvangsleste deg gjennom alle sangene, alle ordene..
    Kjenner som deg ganske godt til historien, ved å bl.a. ha lest Atwoods Penolipaden, sett Troja med mer- men det nok noe annet å lese originalen, kilden. Var det verdt det, synes du?
    Har du lest Iliaden?
    Sies at det er bra å lese den i forkant, men hva vet jeg.. Odysseen skal jo være enklere og mer handlingsdrevet, har jeg lest. Har Iliaden her, men vet ikke når jeg skal hive meg på den. Må få Dante i havn først i alle fall..

    Takk for bra bidrag i diktsirkelen:) Nå fortjener du å lese Rød sone av Tonje Lissadrin, eller noe annet lettere tilgjengelig. Kan også anbefale en bok av William Blake; Uskyldens og undringens sanger. Leste den i helga, og den var så nyydelig.. Skal lage innlegg om den:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det måtte litt tvangslesing til, men noen dager leste jeg mer enn en sang, rett og slett fordi jeg var så godt inni flyten, så ikke bare tvang, men vel verdt å lese. Jo flere referanser jeg kan surfe inn når jeg leser, jo gøyere er det å lese, så jeg ser stor nytte i å lese disse litt utilgjengelige klassikerne. Odysseen er i alle fall mye enklere enn Dante, så lykke til med fortsettelsen!
      Har ikke lest illiaden, men kjenner handlingen nok til at jeg greier meg uten. Noterte meg Rød sone på ønskelisten i går, og gjør det samme med Uskyldens.., takk for tips.
      I dag er det vær til langtur, så nå skal jeg få hørt noen timer til av David Copperfield, det er langt med 38 timers lydbok, så jeg presser meg gjennom de siste 6 timene (ikke alle i dag)
      Ha en strålende onsdag Anita!

      Slett
    2. Så bra at den også fløt til tider. Enig med deg ang lese klassikerne for skjønne mer av referansene vi stadig dukker borti. Til og med i den krimmen jeg leser nå er det sånne referanser (Fem dager i mai). Artig da at man kjenner dem.

      Så gøy du likte dikttipsene:)

      I dag begynte det å snø igjen, men sønn og jeg fikk oss en liten tur, og så var jeg på vanngym i kveld. Deilig.:)

      Slett
  3. Tusen takk for at du frisker opp hukommenlsen om denne gamle klassikeren! Sånne skatter er vel verdt å minnes om :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleden er på min side, kjekt at du er innom og leser, og at du har lest Odysseen du også :)

      Slett
  4. Jeg har bare sett Oddyseen filmatisert, det var også veldig bra, husker jeg. Aner hva filmen eller skuespillerne het.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vil gjerne se filmen, takk for tips :)

      Slett
  5. Nå dukker gamle minner opp. Las mye gresk mytologi og Odysseen i min ungdom, og så også filmen. Var så fascinert den gang, men så er det blitt mindre med årene. Takk for fin oppsummering og fin omtale! Fikk også assosiasjoner og gode minner fra Hellasbesøk for to år siden, da vi hadde en flott opplevelse på Pelopponnes, der vi så Electra på Epidavros amfiteater.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er så glad for at det finnes en film, den må jeg spore opp. Gøy at du har lest Odysseen for ikke så lenge siden :) og ikke minst, at du har vært på Pelopponnes, der skal jeg til sommeren, men på vestkysten så det blir ikke noe Epidavros på oss.

      Slett
  6. Haha til Janne-konklusjon og hatten av for deg. Jeg prøvde en gang å komme gjennom. No such luck. Men må si det var lurt å lese en sang hver morgen. Dele boka systematisk opp er nok smart! Jeg skal lese Kolbein Falkeids 748 sider/1,4 kg store Samlede dikt. Leser to tre sider hver morgen til frokost og har satt av ett år. DET er langtidsplanleggingen det. Ikke fordi jeg må tvinge meg gjennom, men helt motsatt idé. Da får jeg tenkt gjennom de få 2-3 diktene jeg leser hver morgen. Og så - til slutt - har jeg lest 1,4 kg dikt ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Var nødt å gå systematisk til verks for å komme meg gjennom, men det gikk forbausende bra. Herlig å klassifisere bøker i kilo, 1,4 kg med Falkeid høres heavy ut, men fordøyer du litt hver morgen, så fester det seg sikkert også :)

      Slett