torsdag 5. oktober 2017

Karnas arv av Herbjørg Wassmo - tredje bok i Dinatrilogien

Herbjørg Wassmo er en fantastisk reflektert forfatter som jeg har lest mye av. Når hun i høst kom ut med en oppfølger til Dina-trilogien, heiv jeg meg rundt for disse tre bøkene hadde jeg ikke lest. Siden bokhøsten er i gang og jeg har massevis jeg vil lese, valgte jeg lydbokversjonen av trilogien, noe jeg ikke har angret på.

Litt om handlingen i bok III:
Når handlingen begynner er Benjamin fremdeles i København. Han har gjort en dame med navn Karna gravid, men hun dør i barsel, og barnet som også blir kalt Karna, bor hos sin gamle bestemor. Han forelsker seg i sin eneste venns forlovede, og disse to forholdene, sammen med at hans mor Dina har blitt borte for ham, gir ham betydelig hodebry.

Heldigvis dukker Dina opp i handlingen ganske tidlig, og jeg som kjedet meg litt gjennom Lykkens sønn sukket lettet over at stemningen fra Dinas bok er tilbake.

Jeg nyter å være til stede i Dina og Benjamins møte i København. Det skildres som et slag med sjakk, og vi blir godt kjent med Benjamin. Han er uteksaminert lege, og etter Dina reiser tilbake til Tyskland hvor hun har oppholdt seg, tar han med seg lille Karna og reiser hjem til Reinsnes.

Her har livet gått sin skjeve gang, men forholdene er ikke så gode i det ærverdige handelsstedet. Sildefisket har skjært seg flere ganger, og Anders sliter med å skaffe nok skilling til vedlikehold og investeringer.
Benjamin finner seg ikke til rette på hjemplassen. Han skal livnære seg som doktor, men blir sjøsyk og takler dårlig at han må i båt for å nå pasientene sine. Her bor også Hannah, hans barndomsvenn, og Benjamin dras mellom følelsene sine for henne og for Anna i København.

Etter at Benjamin har gjort sine hoser grønne hos Hannah, dukker Anna plutselig opp på Reinsnes, og hun reiser ikke hjem igjen. Livet blir annerledes for både Benjamin og Karna, men det er ikke før Dina igjen gjør sitt inntog på hjemstedet at ting virkelig begynner å skje.

I sin fortvilelse over å ikke bli sett av Benjamin, gifter Hannah seg med Wilfred Olaisen. Han ser først ut til å være et godt parti, men hans sterke sjalusi på Benjamin gjør at Hannah stadigvekk blir slått helseløs. Benjamin prøver å hjelpe, men gjør bare vont verre ved å vise seg nær Hannah.

Så nærmer vi oss slutten, åh... for en slutt! Selv etter 24 timers lytting følte jeg at de siste tre timene skulle vært doblet. Alle løse tråder blir flettet nensomt sammen. Forsoning og tilgivelse er det som står i høysetet, og starten på første bok blir elegant føyet sammen med slutten på denne siste boken.

Det er hjerteskjærende å høre Dinas siste kamp, hvor ubearbeidede følelser fra barndommens store traume kommer til overflaten. Like sterkt er det å følge Annas samtale med Wilfred Olaisen, hvor en kan kjenne på kroppen hvordan skyld og fortvilelse kan ete en opp innenfra.

Dina-trilogien er en historie med mange sterke kvinner, og når Karna i begravelsen til Dina, tilstår på farmor Dinas vegne, drapet på Jacob og Leo, sitter jeg nesten og gaper. Dette gir en slags forløsning av all sorgen som må ha tynget Dina gjennom hele livet, samtidig som Karna øyner fremtidshåp ved å se Peder, pappa og Anna sammen.

Karnas arv er en lang bok, men den blir aldri kjedelig for den er handlingsmettet til tusen. Skildringene av forholdene på 1870 og -80 tallet er utrolig gode, og beskrivelsene av livene de levde, og måten menneskene tenkte på, er så levende at jeg føler at jeg er der.
Folk emigrerer til Amerika, kvinnfolk kan ikke ha ærefulle verv, det er mye som er skamfullt og spesielt kvinnene må passe på sin ære.

Lille Karna er født med fallesyken, eller epilepsi som vi kaller det i dag. Det er spennende å følge med på hvordan hun blir sett på av medelever og også andre voksne, men diskusjonene doktor Grønelv har med professoren, far til Anna og andre gir et flott bilde av hvordan selv de kyndige famlet for å finne ut av denne "rare" sykdommen.

Dette er en av de beste lytteopplevelsene jeg har hatt noen sinne. Gørild Mauseth leser helt fenomenalt, stemmen, dialekten og innlevelsen passer perfekt til denne boken. Jeg har hørt Dinas bok, Lykkens sønn og nå Karnas arv før jeg skal lese Wassmos nye oppfølger til trilogien, Den som ser, et maratonrace jeg gjerne anbefaler deg å ta ☺



Utgitt: 1997/lyd: 1998
Lyttetid: 24 timer og 11 min.
Kilde: Kjøpt selv

Herbjørg Wassmo på Litteraturhuset i Bergen i september 

8 kommentarer:

  1. Ja, da var vi enge om at denne var skikkelig bra, etter å ha strevet seg gjennom bok to fikk man full valuta for innsatsen.
    Jeg er spent på hva du nå synes om den nye boka etterhvert.
    Ha en fortsatt fin høst!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja denne avsluttende boken var helt fenomenal. Det er med skrekkblandet fryd jeg ser frem til å lese Den som ser. Skal på langhelg til Oxford i helgen, så den skal få vente til vi kommer hjem :)

      Slett
  2. Oi - dette var en flott oppsummering. Og veldig fint å få "repetert" boka . Jeg elsker rett og slett Herbjørg Wassmos bøker, og er så enig med deg i beskrivelsen. Gled deg til den siste boka, som er både dramatisk og følelsesladet. God tur til Oxford!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre at jeg kan glede meg, angrer nesten på at jeg ikke tok med den boken :) Sitter på hotellet i Oxford og har det veldig bra, snart middag :) God helg Åslaug!

      Slett
  3. Jeg leste bøkene om Dina for "hundre år siden". Den første boka likte jeg svært godt, men Lykkens sønn ble et langt gjesp. Etter å ha lest Bernhard Ellefsens anmeldelse av den aller siste (og fjerde) boka, der han utdyper hva han mener om kvinnerollen som Dina representerer i bøkene, mistet jeg lysten på å lese den. Anbefaler deg å lese den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig i at Lykkens sønn var kjedelig, men Karnas arv tok igjen synes jeg :) Skal sjekke opp Ellefsens bok, men første bok ut når jeg kommer hjem fra London blir Den som ser :)

      Slett
    2. Ikke Ellefsens bok. Ellefsens anmeldelse av "Den som ser". :-)

      Slett
    3. Aha... tør ikke lese noen anmeldelser før jeg har lest boken, er redd forventningene er høye så jeg vil ikke ha noen "innblandinger" :)

      Slett