Talte dager av Heidi Linde

Heidi Linde debuterte som forfatter i 1998, og har siden den gang gitt ut en rekke bøker i flere sjangere. Mitt første møte med henne var i 2013 da jeg leste Agnes i senga. Linde var med på forlagets høstturne, så jeg hadde på forhånd hørt henne lese utdrag fra boken.

Forlaget om boken: 
Liv Karin mister besinnelsen ovenfor tenåringsdatteren Kaja, utenå vite at de stygge ordene som faller mellom dem, skal bli de aller siste.
Den unge legen Jonas som prøver å komme seg videre etter en fatal feilvurdering på legevakta, Ivan som gikk et skritt for langt, studenten Ingeborg som forsker på innsattes tilværelse bak murene, og ungjenta Lykke som endelig har funnet sin ukjente far, men som må innse at han ikke har noen ønske om å bli funnet. Alle disse får på sin måte betydning for hvordan det går med Kaja.

Denne romanen er sammensatt av mange handlingsforløp. Ikke alle krysser hverandre, men noen av karakterene møtes.

Det begynner temmelig heftig hvor fergekaien på Vangsnes er møtepunktet. En fangetransport, en bobil og en SUV er på kollisjonskurs, og det som ikke skal skje, skjer. Samtidig møter vi Jonas, som kommer flyttende til Vangsnes for å jobbe som lege. Han leier leilighet i huset til Liv Karin og mannen Magnar og deres tre barn, så allerede her krysses deres veier.

Karakteroppbyggingen er fin, vi blir godt kjent med hver enkelt, og fremstillingen av mor-datter krangel og også den manglende kommunikasjonen mellom Liv Karin og Magnar er glimrende skildret. Vi får også vite litt om fangen Ivan Lescowitsj, med en sår og litt sentimental historie, som gjorde inntrykk på meg.

Linde bruker et fint språk, hvor ikke alt sies direkte, men enkelte detaljer kommer frem etterhvert. Til tross for at alt er på plass, så ble jeg ikke revet med. Det skjer mye, men uten en primærhandling å forholde seg til, ble det litt mye hopping, og leseren selv må trekke forbindelseslinjene.

Det var artig å lese en bok med handling på Vangsnes. Ikke viste jeg at vi har Tingrett i Leikanger og fengsel i Vik, så jeg har fått utvidet min horisont, men dessverre er nok dette en type historie som ikke gjør så veldig dypt inntrykk.

Innlesingen som er gjort av Nina Woxholtt, er glimrende utført. Hun er behagelig å lytte til, og leser i akkurat passe tempo med jevn tonasjon.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2017

Lyttetid: nesten 8 timer

Kilde: Lytteeksemplar