Skulpturlandskap Nordland - 25 år!

På turene våre i Nordland har jeg sett skilting mot Skulpturlandskap, men siden jeg ikke sitter bak rattet når vi er på biltur, har jeg null kontroll over ratt og bremse, så det er sjelden vi har svingt inn, og undersøkt hva dette er for noe.
Det skal det bli en slutt på, for etter å ha vært på KODE 1 i dag og hørt Kristoffer Dolmen fortelle om kunstsatsningen i Nordland, verker jeg etter å spore opp de 36 kunstverkene.

Utstillingsarenaen er de 36 kommunene i Nordland fylke, som takket ja til å delta i prosjektet. Det første kunstverket som ble satt opp var Kain Tappers "En ny samtale" som står i Vega Kommune. Det var vår kunstinteresserte Dronning som avduket kunstverket, og dermed også åpnet ballet.

Uten tittel står i Vågan Kommune og er laget av Dan Graham fra USA

Skulturlandskap Nordland blir kalt Norges mest omtalte og kontroversielle kunstinitiativ, noe jeg skjønner etter å ha hørt om engasjementet dette samtidsprosjektet har vist. Det er et internasjonalt prosjekt, hvor Nordlands særtrekk er en viktig del. I dag fikk vi høre om initiativet, gjennomføringen og ikke minst om kunstnerne som deltok.

I 2015 ble siste kunstverk satt opp i Træna Kommune, og tilfeldighetene ville ha det til, at også denne gangen var Dronningen delaktig i avdukingen av kunstverket. Dette året mottok også Skulpturlandskap Nordland Kulturrådets ærespris for arbeidet som er lagt ned i å formidle dette kunstprosjektet.

Etter en flott lysbildegjennomgang av alle kunstverkene var det kunstkritiker Arve Rød sin tur å snakke. Han fortalte om en reise han har foretatt til Lofoten og Vesterålen, men vi fikk høre om litt av hvert annet også. I foredraget sitt brukte han et fagspråk som nok gikk litt over hodet på meg.

Til sist fikk vi se en film som presenterte seks av kunstnerne som har bidratt med kunst i Nordland. Vi var innom Luciano Fabro, og en historie om tørrfisk. Han har laget verket Reiret, som er en bit av en svær marmorsøyle som er splittet av noen egg.

Øymuseet, eller skrapmuseet som lokalbefolkningen øyensynlig kaller det, ble også presentert. Dette er et rom hvor kunstneren har samlet "skrap" som han har samlet i fjæra. Han fortalte på filmen at han er født i 1943 og oppvokst med skrap som leker, så han kunne ikke forstå hvorfor ikke publikum skjønner kunsten hans.

Det kunstverket som imponerte meg mest var Øye i stein av Anish Kapoor. Dette står i fjæra i Lødingen Kommune, plassert på en sånn måte at tidevannet endrer kunstverket. Kunstverket er laget av en 40 tonn tung blokk av stein, og de brukte 4 måneder på å forme den til. Filmen vi fikk se om dette kunstverket var nydelig, og jeg kunne godt tenke meg og tilbrakt noen (mange) timer på dette stedet.

Øye i Stein                                                  Foto: "stjelt bilde"

Det eneste kunstverket jeg vet jeg har lagt mine øyne på, er det som står i Mosjøen i Vefsn Kommune, men den gang visste jeg ikke hva jeg så på. Verket heter Tre flammer og er laget av den islandske kunstneren Hulda Håkon.

Dette arrangementet varte i drøye to timer, og jeg fikk virkelig mye ut av det. Som dere skjønner er KODE-kortet mitt flittig i bruk om dagen, og jeg kan berolige meg selv med at jeg har tjent inn igjen kostnaden ved å være medlem av KODE kunstklubb ☺