Tidligere major Cato Iversen har nådd et bunnpunkt i livet da hans gamle sjef gir ham et oppdrag, for å hjelpe ham på beina. Han skal spore opp verdifulle malerier, et gullskrin og et janushode som forsvant under andre verdenskrig. Dette utvikler seg til et intenst og livsfarlig kappløp der CIA og MI6, grådige forretningsfolk og lyssky nazister ikke skyr noe middel for å finne kunstverkene først. Janus er en frittstående oppfølger av Ørnens skygge fra 2011 og Dødelig virus som kom ut i fjor.
Forlag: Sirkel forlag
Utgitt: 2017
Sider: 259
Kilde: Leseeks
Dette er andre gangen jeg leser Janus, for jeg var så heldig å få komme med innspill til manus for drøye to år siden. Allerede den gang var jeg begeistret for plottet forfatteren har snekret sammen. Finpussen han har foretatt frem til utgivelse har gjort at jeg vil klassifisere dette som en velskrevet og engasjerende krim.
Janus har et godt plott som handlingen spinnes rundt. I tillegg er karakteroppbyggingen veldig god, og de menneskene vi blir kjent med er både skremmende og sjarmerende på hver sin måte.
Handlingen har mye dialog, noe som gjør at lesingen flyter lett, men det blir aldri masete eller oppramsende, sånn som en dialogtung roman gjerne blir. Tempo er høyt, og teksten er handlingsmettet, så det er aldri et kjedelig øyeblikk
Helten vår møter motgang, og han må innlate seg med kriminelle elementer, både den hardbarka og hardtslående typen, og hvitsnipper, som spiller dobbeltspill for å mele sin egen kake.
Skrivemåte og språk er som det skal være i en krim. Her er frampek og vendepunkt, som holder spenningsnivået høyt. Historien har en fin slutt, hvor alle tråder blir samlet.
Les den, du vil ikke bli skuffet!
Høres absolutt spennende ut!
SvarSlett