Reisebrev: Mo i Rana - Bodø og endelig Lofoten!!!

Deilige markjordbær plukket på Yttervik camping

Vi fikk en tøff start på ferien med løp i Jølster og besøk både på Romsdalseggen og Innerdalstårnet. Etter deilig overnatting på Furu Camping i Sunndalsøra bar det strake veien via Trondheim til Snåsa, hvor vi hvilte ut noen dager på Bostad.

Torsdag bega vi oss ut på E6 igjen, med nesen mot nord. Yttervik camping ble neste stopp, en fin liten idyll på en utstikker ut i sjøen. Vi ble oppgradert og fikk fin leilighet til en like fin pris, og etter å ha vært inne i Mo i Rana og spist thaimat avsluttet jeg kvelden med Lykkejegeren (mens Frode løp opp på nærmeste fjell...)
Campingen var rolig og fin, og hadde en gammel men brukbar minigolf, og trampoliner som hjalp meg å få fylt opp skrittelleren :)

Fredag: Noen kilometer nord for Mo i Rana ligger Grønligrotta. Vi har vært i grotter i Italia, Frankrike og på Azorene men aldri i Norge, så vi slo ihjel en times tid her. Imponerende er det alltid å gå langt inn i fjellet, så turen anbefales gjerne videre.

Grotten var mørk så vi måtte ty til blitz i farten

Vår rundtur er tilrettelagt for turister, men flere kilometer er klar for utforskin

Et av de mange "magiske" stedene inni fjellet

Vår ferd videre på E6 tok oss over Saltfjellet og som de møkkaturistene vi er om dagene, stoppet vi ved Polarsirkelen. Nå var vi på 692 moh og gradestokken viste 8 grader, så de godt vekkpakkede dunjakkene ble dradd frem med et grynt.

Før vi kjørte inn til Bodø besøkte vi Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstrøm. Under broen har de laget til et flott friluftsområde, og vi fikk oppleve et yrende fugleliv, fisk som kokte i sjøen og mange fiskere som drog inn fisk etter fisk. Strømmen var kraftig og laget små jettegryter i sjøen, skikkelig fascinerende å se på.

Saltstraumen - verdens kraftigste tidevannsstrøm

En båt leker seg i strømmen mens fisken koder i sjøen

Fremme i Bodø ble det bare tid til å handle litt mat før fergen som skulle ta oss med over til Lofoten var klar for avgang. Frode er en landkrabbe og jeg hadde måtte sutre meg til å ta fergen, fremfor å kjøre rundt. Han hadde ingenting å frykte for havet lå stilt som et speil alle de vel tre timene overfarten tok.

Vi kjørte i land kl. 21, og siden vi ikke fikk huset vi skulle bo i før lørdag var vi nødt til å finne et sted å tilbringe natten. Campingplasser med ordinære hytter, er det ikke mange av her om kring, her er det bobil, telt eller kostbare og forhåndsbestilte rorbuer, som gjelder. Det endte med at vi la oss inn på Fredvang camping litt nord for Moskenes (kaia). Lite ante vi at det skulle være hundetreff der den helgen, så første del av natten ble akkopagnert av hundeglam og måkeskrik. Nå fikk vi virkelig merke at vi er nord for Polarsirkelen, for det ble virkelig ikke mørkere enn dagslys hele natten! Å sette opp/sove i telt er ingen av oss særlig glad i, men siden det ikke ble mørkt (og heller ikke regnet) ble det en fin opplevelse.

Fiskehoder på tørk, et vanlig syn i denne delen av Lofoten

Nydelige Å viser seg fra sin beste side

Jeg har alltid ønsket å se Lofoten og forventet mye, men jeg ble ikke skuffet

Lørdag kjørte vi helt sør til Å igjen, for å få med oss hele sørenden av Lofoten, før vi bega oss nordover til Laupstad og huset vi hadde leiet. Å var et nydelig fiskevær med tørrfiskmuseum og mye fint å se på. I bakeriet kjøpte vi kaffe og kanelsnurrer bakt i steinovn, og satte oss utenfor å så fiskeværet våkne til liv.
Etterpå kjørte vi innom det lille idylliske stedet Reine, og da vi kjørte videre måtte vi stoppe på Sakrisøy for å kjøpe tørrfisk med hjem. Frode forelsket seg i de stygge trynene og gomlet på tørrfisk så bilen stinket.

Vi har ikke mer moro enn vi lager selv...

Sanden var melisfin men det skal innrømmes at vannet var en smule kjølig

Til tross for et vondt kne, var det smertefritt å jogge på stranden

På Flakstad var den hvite fine stranden så lett tilgjengelig fra bilen, at et lite fot-dykk var påkrevd. Vannet var som ventet iskaldt, så det ble med vassing denne gangen. En aldri så liten joggetur ble det også tid til, så mitt mål på 14000 skritt skulle bli nådd, til tross for utstrakt sightseeing denne dagen.

I Nusfjord ble vi overrasket over at vi måtte betale kr. 50,- for å gå inn i fiskeværet. Det viste seg at Norges eldste og best bevarte fiskevær fremstår i sin helhet som et museum, som det var verdt pengene å besøke. Her er bygninger og bygningsmiljø verneverdige, og fire av rorbuene og kraftstasjonen fra 1905 er fredet. Arkeologer har påvist rorbuer fra 400 år e.kr. så man antar at det har foregått "handelsfiske" i Lofoten fra tidlig vikingtid.

Nusfjord kan tilby turistene utleie av 45 rorbuer, der finnes en fin restaurant, bakeri og landhandleri. Her er gjestehavn og fiskeskøyte som tar turister med ut på havfiske. Hit kommer jeg gjerne tilbake!

Nusfjord - legg merke til Arkitektskolen i Oslo sitt flotte bidrag til utsmykningen!

Et av museumshusene i Nusfjord

En rastløs måke lar egget sitt ligge ubevoktet - heldigvis var det bare en kameralinse som siktet seg inn

Turen vår videre tok oss til Leiknes hvor vi provianterte og ladet mobiler. Nå var det ikke lenge til husværet vårt sto klart for oss, så vi kjørte den siste timen nord til Laupstad. Pris og løfter om internet hadde lokket oss til å leie her, ikke hadde vi lagt merke til at dette er innerst i en trang fjord, så på landet så det går an å komme. Vi er heldigvis ikke redd for en ukes tresomhet, her kan vi fiske, sykle og ha et fint utgangspunkt for ekskursjoner både i fjellet og som turist. Huset var uansett kjempefint, og vi gleder oss nå over å bli her en hel uke.

God sommer videre dere!