Denne romanen kom ut i 1891, og er en av fire av hennes romaner, som går under betegnelsen ekteskapsromaner. Romanen beskriver den kokette kvinnens følelsesliv, og er en dristig og dyster utforskning av frigiditetens årsaker.
Dette er min andre Amalie Skram roman i
"samlingen".
Den unge spanske Inès blir som 16 åring giftet bort til en rik, brutal og pervers gammel mann, for å gjøre opp farens betydelige gjeld. Dette blir ikke noe lykkelig ekteskap. Vi kommer inn i historien noen år senere. Paret bor i Peragaten i Konstantinopel, og handlingen foregår her og en tog/båtreise unna. Inès er ulykkelig, og føler en dyp fortvilelse over sin manglende evne til seksuell nytelse. Etter å ha hatt en elsker noen år ut i ekteskapet, hvor de store følelsene uteble, møter hun noen år senere den svenske, mye yngre Arthur Flemming. Hun ser at han er forelsket i henne, og dette vekker hennes følelser.
Det er Bente Børsum som leser, og den litt forfinede stemmen hennes passer utmerket til denne boken. Språket er gammelmodig, og umåtelig vakkert. Jeg fryder meg over vakre setninger, som "Han fant et brev, som bebudet hennes komme."
Favorittordet mitt er også med. "De må da ikke
bille Dem inn..."
Jeg har bestemt meg for å lese hele forfatterskapet til Amalie Skram, men det kommer nok til å bli mange flere lydbøker, for lytteopplevelsen var stor i dette tilfellet.
Ta gjerne en titt på hva
Rose-Marie syntes om boken.
Amalie Skram er en av de forfatterene jeg ikke har lest noe av, som jeg virkelig synes selv at jeg burde lese. Selve handlingen i denne romanen hørtes interessant ut, så den havner på leselisten min i håp om at jeg skal få lest noen eldre bøker og :-)
SvarSlett