Ny norsk krim: Hulemannen av Jørn Lier Horst

Det er alltid gøy når en av de riktig gode norske krimforfatterne kommer med ny bok. Denne måneden var det Jørn Lier Horst som ga ut ny bok om politimannen William Wisting og datteren Line. Spenning og god fremdrift gjorde at de 350 sidene ble pløyd igjennom på "no time".

Litt om handlingen:Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske.

Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.

Jeg var så heldig å få møte Jørn Lier Horst på en krimaften for noen år siden. Han har god bakgrunnskunnskap til å skrive krim, siden han selv arbeider som etterforskningsleder i politiet, og dette kommer tydelig frem både når han snakker og skriver.
I Hulemannen hopper vi liksom rett i det. Han har jo skrevet flere bøker med de samme karakterene, så han sløser ikke sider på å utbrodere om personene, her er det saken som gjelder. Språket i bøkene hans er enkelt, uten utbroderinger av stemninger, følelser eller annet. Det hadde vært interessant med et program som kunne telle adjektiv, for å se hvor mange denne historien inneholder, ikke mange tipper jeg. Av og til er det godt å slippe, og det gir jo god fremdrift da.
Selve historien med en massemorder i lille Norge er vel så urealistisk så det holder og at datteren Line roter seg til de grader inn i saken, syntes jeg var litt "13 på dusinet".
Tre ganger forklarte han hva han mente med en hulemann, og siste gangen dette ble nevnt, sa jeg høyt "vi har skjønt det nå!"
Ser du bort ifra dette pirket så er det bare å klamre seg fast, for dette var spennende. Tipper denne boken kommer til å glede mange julegaveåpnere om noen måneder.

Smakebit:
  Det smale ansiktet lyste mot dem fra dataskjermen De mørke øynene var gjemt bak et par briller med tykk innfatning, men det fantes ikke tvil. Det var ham. 
  Wisting kjente svetten bryte fram overalt Munnen ble tørr som knusk, og han kjente en nerve vibrere i ansiktet. La oss komme oss avgårde, ba han.