Før flommen tar oss av Helena Thorfinn

Før flommen tar oss er en spennende roman om viktige tema, inspirert av  Helena Thorfinn`s egne erfaringer fra et tre års opphold i Bangladesh. Hun er utdannet journalist men har i flere år jobbet som utviklingsanalytiker for den statlige hjelpeorganisasjonen Sida, Sveriges Norad.

Fattigdomsbekjempelse - likestilling - urettferdighet - globalisering - menneskerettigheter - bistand - diplomati

Forlag: Silke forlag
Original tittel: Innan floden tar oss
Norsk tittel: Før flommen tar oss
Forfatter: Helena Thorfinn
Omslag: Anders Timrèn
Oversetter: Børge Lund
Format: Innbundet
Sideantall: 495
Utgitt: 2013
Kilde: Leseeksemplar

Handlingen er todelt, og aller først møter vi Sofia og mannen Janne som pakker sammen livet sitt i Sverige og flytter til Bangladesh, hvor Sofia skal jobbe med bistandsspørsmål ved ambassaden. Sofia gløder for bistand og utviklingsspørsmål, og hiver seg ut i et hektisk liv, mens Janne er med på lasset, mest for å være grei. Samtidig er vi ute på landsbygden hvor vi blir kjent med Nazrin og Mina. Storesøsteren deres blir brent ihjel av sin svigermor, og de to unge søstrene ser seg nødt til å rømme inn til byen Dhaka, før også de blir giftet vekk til grusomme menn.

Smakebit fra når Janne skal ansette sjåfør:
Mannen satte seg ned, men så veldig ubekvem ut i den store lenestolen. Da Janne grep etter papirene hans med en rask bevegelse, fløy Nizamuddhin opp og stilte seg nesten i givakt. Han fortalte at han hadde kone og to barn, en jente og en gutt, og at han ville bli "very, very maximum happy" hvis han fikk jobb hos Janne. "Din lykke er min lykke, og min lykke blir stor hvis du sitter maksimalt lykkelig i bilen som jeg med glede kjører", forklarte han mens han nikket velvillig. 

Det er helt tydelig at Helena Thorfinn har sett og erfart masse som bare kan tas inn ved å oppleve det selv. Hun skriver utrolig levende, og jeg forestiller meg at det er akkurat sånn det er å komme til dette landet for å bo og jobbe. Hun brenner for saken sin, og deler av boken bærer preg av faglig kunnskap og alt det hun vil si om forholdene i Bangladesh.
Det kan bli litt for tørt og fremgangen bremser liksom litt når det handler om Sofia på jobb. Når vi følger søstrene fra landsbyen, eller Janne er historien fargerik og spennende.

I denne romanen får vi virkelig føle Bangladesh på kroppen. Vi får kjenne på intimiteten og mangelen på privatsfære og oppleve hvordan en vanlig mann blir en svær bleikfeit kjempe.
Mitt hjerte slår for de som bor i dette druknede landet, spesielt kvinnene som på grunn av religionen, blir holdt nede av mennene.
Selv om du ikke er idealist og vil redde verden, anbefaler jeg deg å lese boken, det var en skikkelig tankevekker.