Ensomheten av Ketil Bjørnstad - både bok og lydbok

Har du likt det Ketil Bjørnstad har skrevet før kommer du til å elske Ensomheten! Boken er veldig fin, med flotte skildringer av tanker fra to mennesker som vet å lytte til sin egen stemme. Denne søndagen skal dere få en smakebit fra en av bøkene jeg koste meg med forrige helg.

Forlag:  Aschehoug/Lydbokforlaget
Tittel:  Ensomheten
Forfatter:  Ketil Bjørnstad
Format:  Innbundet/Lydbok
Sideantall:  284
Utgitt:  2013
Kilde:  Leseeksemplarer
Lesetid:  7 timer og 48 minutter
Innlesere:  Andrea Bræin Hovig og
Øystein Røger

Denne gangen har jeg valgt å benytte meg av både bok og lydbok. Innleserne har gjort en flott jobb med lesingen, og stemmene deres er behagelig å lytte til.

Når historien begynner kjenner ikke Susanne Hvasser og Oscar Enger hverandre særlig godt. De er litt perifere kolleger i Oslo-Filharmonien, Susanne spiller førstefiolin mens Oscar spiller ståbass. De er begge godt voksne og har levd rolige liv.
Susanne har i lengre tid hatt et forhold til en gift mann mens Oscar som er gift og har to barn har klart å holde skjult sin utstrakte utroskap.
Vi går frem og tilbake i tid og får vite hvordan forholdene oppsto. Boken er delt inn i klare fortellerstemmer, hvor stemmene til Susanne og Oscar har hvert sitt kapittel, så det er lett å følge med, både i boken og på lydboken, hvor Andrea leser Susanne sin stemme og Øystein leser Oscar sin stemme.
Jeg blir fort glad i Susanne, noe jeg føler at jeg ikke burde blitt, siden hun har et forhold til en mann som er gift og har to barn. Fysj!! 
Bjørnstad har gjort henne dyp og reflektert, og hun har samvittighetskvaler for det hun gjør. Oscar er av et helt annet kaliber, og ham skjønner jeg ikke helt. Det er som om forfatteren gjør ham overfladisk og platt, og kapitlene som beskriver Oscars utroskap ergrer meg. Hadde han vært kvinne hadde han fått stempelet uforbederlig nymfoman, men her fremstilles han bare som en brunstig mann som har en enorm apetitt på sex. Han kan ikke se på en kvinne uten å måtte ha henne, og alle blir kledd av i tankene. At han skal ha en ny dame hver måned, ser jeg på som urealistisk, men hva vet jeg om hva som er "normalt". For meg ble dette i alle fall alt for mye, og når konen hans ser ham på gaten med en dame i armen, og det er slutt, fryder jeg meg.
Susanne sin elsker blir også "fersket", så nå blir hun nødt til å ta standpunkt til noe som hun ikke trodde hun måtte tenke over.

Smakebiten denne søndagen:
Han trekker henne inntil seg, kysser henne. Det tenner henne ikke slik som før. Dette ritualet begynner de begge å bli trett av. 
Det lukter matpakke og nøkkelost av ham. Hun ser at han har en eggflekk på cordfløyelsjakken. Det skal så lite til, før en mann begynner å bli stakkarslig. 
 - Dette går ikke lenger, mumler han, mens han knepper opp blusen hennes og fører henne mot sengen. 
Hun forbereder seg på en avskjed, at det kanskje er siste gangen de skal gjøre dette sammen, blottlegge sine mest intime steder for hverandre, vise hverandre at de er marionetter i lidenskapens historie.

Denne siste boken til Ketil Bjørnstad anbefales på det varmeste. Han er en mester i å skildre følelsene rundt det å bedra og bli bedratt. Språket er utrolig rikt, jeg skjønner ikke hvordan han får det til. Les den, du vil ikke angre :)

Du trenger vel ikke flere smakebiter enn denne?

Selvfølgelig gjør du det :)

Da går du som vanlig inn på bloggen 

Flukten fra virkeligheten

og boltrer deg i lesetips!