Dikt - Landskap i eksil av Bertolt Brecht

Smakebiten denne søndagen er dikt fra et verdenskjent navn. Hvis noen av dere svenske bokbloggere leser dikt, er jeg sikker på at dere er hjertelig velkommen i Anitas diktlesesirkel. Denne boken vant jeg for min deltakelse i Anitas diktlesesirkel i fjor, jeg har hatt den fremme flere ganger, men nå har jeg fordypet meg i den, som mitt bidrag til årets lesesirkel i mai, hvor utfordringen var å finne dikt fra egen hylle. 

Forlaget om diktsamlingen:
Bertolt Brechts lyrikk er preget av en usedvanlig bredde. Han skrev alt fra enkle barnedikt til kinesisk inspirerte kortdikt og modernistiske dikt. 

Legg så til parodier, elegier, politiske pamfletter, poesi på heksameter og sonetter, så får man en anelse om variasjonsrikdommen. Så vel klassiske myter som politiske hendelser blir underlagt poetens skarpe penn i dikt som fremdeles taler direkte til leseren.

Utvalget inkluderer sonetter om emigrasjon og erotikk, diktsuiter som «Lesebok for byfolk», samt betraktninger fra og om eksil- og flyktningtilværelsen i så vel Hollywood som Øst-Tyskland. Selv uten sin rike dramatikk-produksjon ville Brecht fremstå som en av århundrets største poeter.

Eugen Berthold Friedrich Brecht (1898-1956) var frem til 1935 tysk statsborger. Da ble han som tydelig kritiker av Nazi-Tysklands regime, fratatt sitt statsborgerskap. Han bodde mange år i eksil i flere europeiske land og USA, men de siste ni årene av sitt liv tilbrakte han i det sovjetstyrte Øst-Berlin, hvor han drev Berliner Ensemble. 

Jeg har ikke tidligere lest diktene hans, men kjenner ham fra hans Tolvskillingsopera og ikke minst Mor Courage, som jeg så på DnS. Når det gjelder dikt, så hadde han en temmelig stor produksjon med over 2000 dikt. Boken som jeg har kost meg med starter med et 30 sider langt forord som skildrer Bertholt Brechts liv og diktning i eksil. Det er tankevekkende, lærerikt og underholdende å lese om dikterens turbulente og dramatiske liv, under forskjellige regimer. 

Da jeg endelig tok frem Landskap i eksil for å lese den, ble jeg, om ikke overrasket, så lettet over at diktene var så forståelige. Diktene presenteres kronologisk, etter når de er skrevet, og inndelingen viser også hvor de er skrevet. 

Boken kan nesten leses som en biografi, for selv om disse tekstene varierer fra sanger, barnedikt, brev, sonetter og "vanlige dikt" så skriver Brecht som oftest om det som foregår i hans liv. Det er ikke tvil om at verdenskrigene har påvirket den politisk bevisste Brecht, som under den første verdenskrigen var mobilisert som sanitetssoldat.
Før krigen var omme var han i gang med det han virkelig brant for, diktning og teater, og ga ut sitt første stykke i 1918. 

Landskap i eksil starter sånn, med Tyskland, du blonde, bleke:

Tyskland, du blonde bleke
med ville skyer og fredfylt panne!
Hva har skjedd i dine lydløse himler?
Du er nå blitt Europas åtselhøl.

Gribber over deg!
Dyr flenger opp din friske kropp
døende skitner deg til med dritten sin
og saftene deres
vanner markene dine. Markene! 

Til tross for alvoret i mange av diktene hans, byr blant annet Orges sang på litt humor, det begynner sånn:

Det beste stedet denne kloden gav
er ingen gressbenk ved foreldras grav,

er verken skriftestol, en hores arm
selv ingen fitte, bløt og varm.

Orge sa: Nei, klodens beste plass
det er for meg til evig tid en dass.

Det er et fredfylt sted, jeg lengter dit
med stjerner over, under er det drit.

Brecht skriver mye om kunstneres kår, om teaterkunsten og litteraturen. Vi får høre om Litteraturbyrået og om Kunstkommisjonen og Kunstakademiet. Det siste verset i Ikke slik ment fra 1953 lyder sånn: 

Ikke for å omfavne ham, men
for å slå flasken ut av den skitne hånden hans
krevde vi frihet for albuen.
Selv i de trangeste panner
hvor freden bor
er kunsten mer velkommen enn den kunstvennen
som også er krigskunstens venn.

Diktene er gjendiktet til norsk av Johan Grip. Hvordan en gjendikter forholder seg, for å beholde budskapet og følelsen i dikt som er skrevet på andre språk, er for meg en gåte, men så vidt mitt utrente dikthjerte kan forstå, så har han gjort en glimrende jobb med Landskap i eksil. Det var veldig kjekt å bli kjent med en dikter som så ofte blir referert til i andre bøker jeg leser. Er du, som meg, litt pysete når det gjelder diktlesning, så kan du trygt sette deg ned med Landskap i eksil ☺

Tusen takk for premien Anita, det var veldig kjekt å bli kjent med Bertolt Brecht, og en sann fornøyelse å jobbe med mitt bidrag til diktlesesirkelen i mai.

Forlag: Kolon

Utgitt: 2000/på norsk 2017

Sider: 369

Kilde: Premie