tirsdag 9. februar 2021

The years av Virginia Woolf

The years kom ut i 1937 og skulle være en annerledes bok enn The waves som kom ut seks år før. Virginia Woolf er en kjent for å skrive med et feministisk blikk, og tar ofte opp mental sykdom i romanene sine. Hun avsluttet livet sitt for egen hånd i 1941, bare 59 år gammel.

Introduksjonen i min Vintage Classics får vi høre litt om energien forfatteren hadde da hun gikk i gang med denne romanen, om hvordan hun skrev så blekket sprutet, for så å halvveis, gå helt tom. Hun kalte boken mislykket, men Susan Hills flotte ord, viser oss hvordan vi kan lese boken, og flere knagger vi kan henge detaljer i teksten på. 

Litt om handlingen:
Vi befinner oss i hjertet av London, og Woolf maler frem nydelige bilder av parker, fugler og mennesker som lever sine liv. Romanen er sanselig, så du formelig kjenner luktene og hører bråket fra trafikken.

Historien skildrer tiden som går i en families liv, hvordan detaljer fra barndomshjemmet kan trylle en tilbake til den tiden. Detaljene er mange i denne romanen, det er nesten som å lese Proust, for her dveles det lenge ved den minste ting.
Som når mor i familien dør, tidlig i boken, så er hele fokus på familiemedlemmene, og små detaljer i rommene, og måten de går opp trappen. Det sies aldri høyt at mor dør, men noen tårer fra en sykepleier sier alt. 

Scenen avsluttes brått, og uten å nevne hendelsen igjen befinner vi oss i Oxford, hvor Edward studerer. Kusinen Kitty er også i denne byen, og sammen med sin mor har de tatt med en amerikansk gjest på sight seeing. 

Historien begynner i 1880 og det er vår. I raske sprang beveger vi oss fremover, til 1891 om høsten, og så enda et langt hopp til sommeren 1907. Derfra er sprangene mindre, bare med få års mellomrom, det siste markerte kapitlet er bare på to sider, hvor vi møter igjen den trofaste hushjelpen gjennom 40 år Crosby i 1918. Hun er nå pensjonist og bor for seg selv. Hun går gjennom parken for å handle mat, og hører skudd og sirener. 

Deretter avsluttes romanen med en lang sekvens som heter Nåtid, men om dette er like etter 1918, eller om det er rundt den tiden boken kom ut, finner jeg ikke ut av.

Alle kapitlene innledes av disse proustiske skildringene, hvor vær, vegetasjon og fugleobservasjoner er sentrale. Vi beveger oss innendørs, og en eller annen form for møte mellom mennesker finner sted.

Årene er en handlingsdrevet familiekrønike, som strekker seg over tre generasjoner. Vi hører om alle medlemmene av familien, deres tanker og følelser og deres mulige tanker og følelser, for her utforskes det meste. I mellom linjene får jeg et deilig bilde av London på begynnelsen av 1900-tallet. Vi følger Lady Lasswall når hun følger med på Morris` prosedyre i retten, men det er når hun går derfra, og ned på den travle The Strand at jeg leser med fornøyde sukk. Hun tar oss nemlig med nedover den travle gaten, forbi undergrunnsstasjonen, gjennom smitt og smau i London, og siden hun nevner mange navn, ser jeg det levende for meg.

Mye atmosfære, mange detaljer og brå overganger preger skrivemåten til Virginia Woolf. Klasse, feminisme, psykisk sykdom og seksualitet er allerede etter 50 sider introdusert i historien, ikke som uttalte tema, men som dulgte hint. Ikke det at hun forfølger temaene så veldig, mot slutten undret jeg meg over hvorfor hun er så vag, og hva hun egentlig ville med denne boken. 

Til tross for at her er flere tilløp til spenning, og at romanen lett kunne blitt en "på barikadene" bok, så er den ikke det. Jeg må innrømme at det krevdes litt standhaftighet å fullføre boken, for det er sant som Susan Hills sier, første del er betydelig bedre enn siste. 

12 kommentarer:

  1. Dessverre er ikke alle bøker av forfattere man liker like interessante. Men liker at du leser Woolf. Hun er en av mine heltinner. Skal du lese flere av henne?

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenk om alt hadde vært like bra :) Ja, jeg leser gjerne mer av Woolf, har du en favoritt?

      Slett
    2. Mrs Dalloway og Til fyret (To the lighthouse). Et eget rom er interessant, men ganske kjedelig.

      Helt greit at ikke alle bøkene til forfatterne jeg liker har skrevet kun klassikere. d\Da hadde jeg ikke fått gjort noe annet enn å lese :)
      Gleder meg til å se hva du synes om Godotboka. Jeg digget Estragon og (glemt hva han andre heter)

      Slett
  2. Såpass. En slitsom bok fra Woolf? Holdt på å si - er det mulig? Men jeg har langt fra lest alt fra henne, faktisk bare to såvidt jeg husker. Og de var svært bra. Kanskje jeg skal skygge unna denne sånn for neste bok ut ihvertfall. Og som Augusta sier over her, det skal jo godt gjøres at en forfatter bare skriver bøker man liker. (Ok, sålangt gjør Ravatn da ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du som ikke syntes To the lighthouse var slitsom, kan bare gi deg i kast med denne her :) Jeg liker Woolf godt, men streamofconciusnes er ikke det jeg er best på.

      Slett
    2. Jeg ELSKET jo Woolfs stream-of-consciousness i To the Lighthouse, så kanskje den er noe for meg likevel? Hmm.

      Slett
  3. Jeg sier som Marianne- men jeg vet også at Woolf ikke er for alle, særlig den Stream of consiousnes-stilen. Jeg likte Til fyret veldig godt (har vel sagt det før) og Mrs. Dalloway også, Har Bølgene på vent her og tenkte p lese den i fjor.. Egentlig så roper den litt på meg, så alt for lenge blir det ikke til jeg leser den.
    Har også Et eget rom her.

    Den boka her har jeg hørt minimalt om, kanskje ingenting.

    SvarSlett
    Svar
    1. Min neste bok ut, blir andre forsøk på Til fyret. Trodde jeg hadde lest den, men så minnet Beathe meg på at jeg hadde gitt opp. Sånn kan det gå, på `an igjen :) Et eget rom har jeg også lyst å lese.

      Slett
    2. Ja, husker det fra en annen tråd at det ble sagt. Men nu; kanskje kanskje kan du like den::)

      Slett
  4. Høres ut som om denne er tett på hennes eget liv. Jeg har lest diverse biografier om henne, så denne hopper jeg over. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skjønner jeg godt, kjekt å høre at biografien hennes ligner. Burde visst det siden jeg har lest Hilde Hagerups flotte biografi om henne :)

      Slett
  5. Du leser mye variert, Tine! Og Woolf... en av mine favoritter, men denne har jeg ikke lest. Jeg har "Et eget rom" stående ulest, det er litt tiltak å begynne på den siden det er så mange andre bøker på listen :)

    SvarSlett