Rasende binne av Ingebjørg Berg Holm

Hjertet gjør en liten piruett når jeg ser at Ingebjørg Berg Holm er ute med ny bok. Ikke så rart, siden jeg likte Stjerner over, mørke under og Barføtt over isen veldig godt. Jeg var så heldig å få et forhåndseksemplar i postkassen på selveste julaften, og fikk lest den i god tid til lanseringen 8 januar 2021.

Fra bakpå boken:
Presten Sol og forskeren Njål var lykkelig gift, men forholdet røyk fordi Sol ikke kunne få barn. Så Njål ble sammen med stipendiaten Nina og fikk en datter med henne. Men Nina endret seg etter fødselen, og nå slåss Njål og Nina en innbitt kamp om foreldreansvaret for lille Lotta.

Samtidig kniver de om muligheten til å fullføre et forskningsprosjekt på Svalbard; et prosjekt bare én av dem kan lede. Og om natta står Sol utenfor leiligheten til Njål og lengter etter ham og barnet …

Forlag: Vigmostad/Bjørke
Utgitt: 2021
Sider: 319
Kilde: Leseeksemplar 

Forlaget lover bakpå boken, en rå psykologisk thriller, så jeg spente meg fast i sofaen klar til dyriske, iskalde grøss. Hm.... jeg må innrømme, utålmodigheten min innhentet meg lenge før de forventede grøssene, og for å komme videre i boken, måtte jeg gjøre noe med innstillingen min.

Rasende binne handler om tre voksne mennesker som alle sliter med indre demoner. Njål er en godt voksen brumlebass, som leker viking sammen med likesinnede. Vi hører om kona Sol som ikke greide å bli gravid, og at han fintet stipendiaten sin Nina til å bli gravid. Han går fra kona og flytter sammen med Nina, i trygg forvissning om at nå får han det barnet han trenger for å bli hel.

Når vi møter dem, så har dette forholdet røket, og foreldrene til lille Lotta sliter med å bli enige om samværet med datteren. Jeg må innrømme at jeg fikk Njål langt opp i halsen når han i innledningen soler seg naken sammen med tre kompiser, samtidig som han smører inn Lottas kjepphest med solkrem og lar henne løpe rundt med den mellom beina, mens de sitter og ser på henne.

Njål veiledet Nina til en doktorgrad, og samarbeider fremdeles med henne i et stort forskningsprosjekt. Nå krangler de om kreditering,  publikasjoner og fremtidig feltarbeid på Svalbard. Siden de ikke er sammen lenger kan de ikke reise til Svalbard begge to, og kranglingen om samvær med Lotta, handler like mye om at begge vil til Svalbard. 

Det er sjelden jeg lese en roman hvor jeg ikke liker noen av karakterene. Presten Sol er i likhet med de to andre noe for seg selv, og det er hennes rolle i historien som mot slutten presser spenningsnivået opp et par hakk. 

Romanen setter søkelys på menneskers selvbevissthet og evne til å reflektere over egen eksistens. Den er rå i måten personene behandler hverandre, og i alle skildringene av incestuøse og seksuelle overgrep. 

Jeg leste den første 3/4 av boken med en misfornøyd rynke på nesen, krangling om samvær, og foreldre som posisjonerer seg og dolker hverandre i ryggen, er ikke kjekt å følge med på, men slutten likte jeg ☺ 

Se gjerne Henningbokhylle og Bokblogger sine flotte omtaler av boken!