Forlaget om boken:
Fra vinduet har Thomas utsikt til den praktfulle villaen som kalles «Palasset». Mens han tynget venter på et forsonende brev fra sin bror, søker han trøst i lyset fra tårnværelset, der hans tilårskomne venninne, Frøken Parelius, ligger syk, omgitt av sin store boksamling. Da Parelius dør, kommer det som en lettelse for de fleste. At en bok stjeles fra dødsværelset, ser Tinnvik mest som en forstyrrelse. For noe har skjedd som endrer alt for ham. Fortiden han til nå har klart å holde hemmelig, kommer til Holmsbu med en ung mann, og Tinnvik bestemmer seg for å handle. Han begynner å planlegge et mord.
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2018
Sider: 249
Kilde: Leseekseplar
Dette er en kriminalhistorie utenom det vanlige, for her er det stemninger og tidskolloritt fra midten av 1800-tallet som trer frem som viktig. Den gåtefulle stilen romanen er skrevet i, passer godt til det karakteristiske språket, og ikke minst til kriminalsakens beskaffenhet.
Like viktig som selve saken Thomas Tinnvik skal finne løsning på, er det som foregår i hans hode. Han har mye uoppgjort i sitt sinn, og uten å gå tydelig inn på det handler det om forsoning med sin bror, om selvmord og om homofili. Det går ikke alltid tydelig frem av handlingen, om alle hendelser er tilsiktet, tenkt eller drømt, og flere ganger stusset jeg over hva Thomas Tinnvik egentlig holder på med. Han har et mord på gang, men er det sitt eget, og i tilfelle hvorfor, eller er det en annen han vil drepe?
Under enkefruens nummer hadde jeg forsvunnet for meg selv, slik jeg stadig oftere gjør, skrumper innover eller flyter ut. Jeg kan høre og se og vet ikke at jeg svinner før jeg plutselig overraskes av å være tilbake. Da føler jeg meg fremmed, en slags forundring over den jeg er. Som om jeg ikke har blitt helt virkelig igjen.
Det er ikke noen lystig bok dette, men oppførselen til de fine fruer, prester og andre, skildres på en måte som fikk meg til å le flere ganger. Som presten som sjokkert raser mot Jomfru Parelius` ønske om å kremeres, noe som ikke var innafor i datidens Norge.
Barføtt over isen er en velskrevet og engasjerende roman med et kriminelt tilsnitt. Jeg liker godt den historiske vinklingen forfatteren har i disse bøkene, og jeg gleder meg til fortsettelsen, for slutten antyder at vi får høre mer fra Thomas Tinnvik.
I etterordet forteller Ingebjørg Berg Holm om Ebbe Hertzberg, diplomaten som i 1866 stod fram som homofil, og som har inspirert til en av karakterene i denne romanen.
Andre bloggere som begge likte boken godt: Beathes bokhjerte og Medbokogpalett
Boken ble lansert med brask og bram på Litteraturhuset i Bergen i dag, og jeg lot min nysgjerrighet styre meg i den retning.
Ingebjørg Berg Holm ble intervjuet av redaktøren sin Tirill Broch Aakre, og vi fikk høre om karakteroppbygging og om hvorfor hun har lagt handlingen til overgangsperioden på midten 1800-tallet. Forfatteren leste selv to utdrag fra boken, og hun sang for oss. Det ble et flott arrangement, og en fin "send off" for boken. Heldigvis lovet hun oss en bok til om Thomas Tinnvik, hvis hun får det til da ☺
Flott omtale! Håper hun klarer å gi oss enda en roman fra dette miljøet og med Tinnvik i teten. Misunner deg litt mulighetene til å delta på slike litteraturmøter.
SvarSlettDenne gangen heiv jeg meg rundt på sparket, og angrer ikke på det :) Jeg er også klar for mer Tinnvik!
SlettDu har skrevet en fin omtale av en god bok! Kjekt at du også likte denne. Forfatteren er så fin med disse hattene sine og betryggende å høre at hun vil skrive flere bøker om Tinnvik, vi trenger flere.
SvarSlettTusen takk for link :-)
Takk Beathe! Ja jeg ble glad da hun bekreftet at det kommer en bok til :)
Slett