Stjerner over, mørke under av Ingebjørg Berg Holm

Med Stjerner over, mørke under har Ingebjørg Berg Holm imponert mange med sin debutroman. Dette er en historisk kriminalroman, av det rolige slaget som gjorde godt å lese.

Fra bakpå boken:
Hurumlandet på slutten av 1800-tallet. En mann blir funnet på en lysning i skogen - tilsynelatende fredfull, med et mildt uttrykk i ansiktet. Men bakhodet er knust og klærne gjennomtrukket av blod. Det er så vidt lensmann Thomas Tinnvik klarer å holde kvalmen unna.
Avhør på den nærmeste gården avslører at den døde er Lars Holte, en mann som reiste til Canada for ti år siden, og ikke er blitt sett siden.

Forlag: Schibsted

Utgitt: 2015

Sider: 233

Kilde: Leseeksemplar

Etter bare noen få sider sukket jeg fornøyd og skrudde ned lesetempo merkbart. Dette er en roman med karakter, og en helt egen "feeling". Det er ingenting heseblesende over handlingen, den sindige lensmann Tinnvik går grundig og ettertenksomt frem i sin etterforskning.

Historien er kronologisk og finner sted over de uker det tar Tinnvik å finne ut av hvem som sto for ugjerningen mot Lars Holte. Som en del av karakteroppbyggingen blir vi kjent med den ferske lensmannen via et brev han forfatter til sin bror. En liten bi-handling som fylte ut tematikken og ga handlingen mer kjøtt på beina.
Persongalleriet er ikke spesielt stort i denne kriminalromanen, men flere av de vi møter har fått sin egen stemme i teksten. Noen korte hendelser blir således belyst fra flere menneskers vinkling, noe jeg ikke pleier å like, men her fungerte det fint.

Vi er på 1800-tallet noe handling og tempo bærer preg av. Språket er av det høflige slaget, men bærer ikke spesielt preg av når begivenhetene finner sted.

Som oftest når jeg leser krim ligger mitt fokus på å finne svar på spørsmål, og å få oppklart mordsaken. I "Stjerner over, mørke under" ble jeg så fascinert av handlingen rundt at jeg kunne ønske boken var dobbelt så lang, og at lensmann Tinnvik ikke var så pliktoppfyllende at han fant ut av de dunkle hemmelighetene så fort.

Vi kommer i møte med overtroen som fremdeles fantes på stedet, og innslaget med byttingen var både sår og spennende å lese om. Spesielt godt likte jeg måten forfatteren har beskrevet kvekerbevegelsen, og jeg tok meg flere ganger i å reflektere over min egen åndelighet.

Å ramse opp stykker fra ei bok, å love at man skal tro på Gud, å la presten gjøre rare og mystiske ting for å bestemme over andre sin tro.... det er ikke verdt noe. 
Han var rolige inni seg og bremset ordene. Lensmannen lyttet. Gud er inni alle mennesker. Jesus lever, men kirken er død. Vil man lytte til Gud, kan man ikke gå til presten.. Man må bare høre etter, inne i seg selv. 

Er du på jakt etter en klassisk krim med dramatikk og intrikate plott, så er dette ikke boken for deg. Jeg ville heller kalt dette en historisk roman med et mord som skal oppklares. At boken er verdt å lese er det ingen tvil om, så jeg slutter meg til de andre som har lovprist denne boken og anbefaler den på det varmeste!

Det er allerede flere bokbloggere som har omtalt boken, besøk gjerne: Karis bokprat, Beathes bokhjerte, Heartart og Medbokogpalett