søndag 28. oktober 2018

Som en sky på himmelen av Tom Lotherington

Som en sky på himmelen er mitt første møte med ordsmeden Tom Lotherington. Han har en rekke utgivelser bak seg, både dikt, romaner og biografier. At han er språkforsker forsto jeg nesten da jeg leste romanen, for han vet å boltre seg i lite brukte ord, og dra godt observerte paralleller, som fikk smilet frem hos meg.

Forlaget om boken:
En dag går en litterær figur med klengenavnet Ludde ut på Fyllinga for å se om det er noe han kan bruke. Han finner en fullt brukbar livsledsagerske og tar henne selvsagt med seg hjem, selv om det er strengt forbudt. Sammen øver de seg på et lykkelig liv med stor vekt på kjønnslivet, men motstanden er sterk. Både husverten, arbeidslivet og krigskommissæren gjør krav på en part i den unge mannens livsglede. Som par må de dessuten stri mot vanens makt og den skrekkelige tralten.

Parallelt med denne handlingen avslører fortelleren at han har hatt et tidligere liv, som han omtaler med stor dikterisk frihet. Romanens forhold til virkeligheten er uavklart, men ikke mer gåtefullt enn for eksempel en sky på himmelen.


Historien som fortelles her er sanselig og kroppslig, ned til minste detalj. Vekslingen mellom jeg-personen og hans litterære karakter Ludde skjer hyppig og gjerne bare som kommentarer og innspill fra forfatterens side.

Fortelleren strever med å få gitt ut romanen sin En fin dag for skyer, han bruker egne erfaringer som han blåser ut av proporsjoner. Ludde er en todimensjonal romanfigur uten fortid, så siden bakgrunnsinnformasjonen vi har om ham er så knapp, må leseren bare godta de kjensgjerninger vi får servert. Lula er kvinnen han finner på søppelfyllinga, hun skildres som en attraktiv, moden kvinne som utrolig nok slår seg til ro i Luddes enkle leilighet.

For å ha glede av denne boken må du legge all fornuft til side, og fylle denne plassen med en god porsjon velvilje. Lotherington leker med ord, setninger og prøver liksom ut tekster etter eget forgodtbefinnende. Det er ikke få ganger han kommer med små uttalelser som får meg til å stoppe opp og fundere litt, som hvordan den positive holdningen "fleksibel" kan oppfattes som "prinsippløs", eller at "vaner" egentlig er "uvaner". Denne måten å skrive på er utfordrende, men veldig artig.

Jeg trodde jeg var snill, men det var kanskje bare dumhet. Dumhet er en form for ondskap. Men ikke med vilje! Det er hele forskjellen, resultatet blir det samme. 

Det er ikke tvil, Tom Lotherington er en språklig skøyer og litt av en surrealist. Jeg måtte frem med Store norske for å gi mening til flere ord, og noen av setningene krevde tid til modning, før meningen fikk meg til å humre fornøyd.

De to parallelle fortellingene den om Ludde og den om forfatteren som skriver om Ludde, er godt flettet sammen. Forfatteren blir refusert igjen og igjen, og ekteskapet med konen skranter. Når han forteller om denne perioden i livet sitt, på 70-tallet kaller han også henne for sin daværende kone. Ved endt lesning slo jeg opp Ludwig Lewisohn og ble belønnet med det som kan ha inspirert forfatteren av (denne boken) til å skrive en så uvanlig roman.

Jeg skulle tatt med noen av de mange saftige scenene i denne boken, men lar det være for det er ikke tvil om at man blir mettet på kjønnsåpninger, sekreter og venusberg. Kvinnesyn er et tema som går igjen i romanen, ikke som en hevet pekefinger, men som noe naivt og kynisk i karakterenes personlighet. Det ble allikevel litt for mye av det gode for meg, dette studiet av en voksen manns fantasiliv, men har du mage til å godta forkastelige synspunkter og ukorrekte holdninger en stakket stund, så får du en fin leseopplevelse.

Har du lyst å lese en litt annerledes roman, en lettlest, surrealistisk historie som garantert får deg til å trekke på smilebåndene, da kan jeg anbefale Som en sky på himmelen ☺


Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2018
Side: 232
Kilde: Leseeks på Kindle

3 kommentarer:

  1. oOps kommentaren forsvant. Likte du boken? Jeg synes det virker spesiell etter det du skriver, men jeg ble også nysgjerrig på den. Men er den interessant nok til å prioriteres, lurer jeg på, ut fra mine preferanser, selvsagt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Måtte lese det jeg hadde skrevet, mener jeg pleier å være ganske tydelig på om jeg liker en bok eller ikke. Ser hvorfor du spør, svaret er tja... Ga en en firer på terningen, trekk for det kroppslige, ikke min greie, og litt forvirring underveis. Historien likte jeg godt, så jeg tenker det er jeg som kommer til kort, det er ikke boken det er noe i veien med :)

      Slett
    2. "Tja," er det jeg fikk ut av det du skrev også. Noe humring og smil, men noe for mye når det gjelder studiet av det voksne fantasilivet, som du skriver til sist.. Er jo helt ok det. Å ikke like alt, mener jeg.

      Slett