Søndagstur på byfjellene i vest

Etter en våt og stormfull lørdag var det godt å våkne opp til sol og blå himmel. Temperaturen lå på 0 grader til frokost, så vi hadde et lønnlig håp om frost på myrene, da vi besluttet å legge turen til min barndomstrakter Fyllingsdalen, og områdene rundt Kanadaskogen.

Sportsklubben Viggo kjøpte i 1925 hytten som ble kalt Viggohytten. Den ligger på Nipafjellet, 314 meter over havet og har 180 graders utsikt. Under krigen ble hytten utsatt for ødeleggelser, og den ble sporadisk vedlikeholdt på 80-tallet. 

Ikke før Viggohyttens Venner ble stiftet i 1996 ble det dreis på restaureringen. Siden da har hytten vært åpen med salg av vafler og kaffe hver søndag hele året. Sommeren 2014 brant hytten ned til grunnen, men den var forsikret, og heldigvis har en ny hytte sett dagens lys. Da vi var på plassen i dag var det stille, men kanskje hytten ikke er i drift enda.

Viggohytten

Utsikten fra Viggohytten er formidabel

Brattheim ble bygget i 1912 og har vært en familiehytte i over 60 år. Det var koselig å være på uteområdet til hytten, som bærer preg av flittig bruk av små og store. Her har de laget seg til med flere slengdisser, sittesteder og kjøkkenhage, og i boken min om hyttene i byfjellene, kan jeg lese om Cecilie som eier og bruker hytten, sammen med familien.

Brattheim i Kanadaskogen

Sethaug eller Betanienhytten som den også blir kalt ligger i Kanadaskogen. Hytten ble bygget i 1920 av fire kamerater som brukte den flittig. Den lille hytten var hjemmet til to av familiene under deler av 2. verdenskrig. I 2011 overtok Stiftelsen Betanien hytten, og de har fått dreis på vedlikeholdet. I dag har Skranevatnet skole flyttet læringsarenaen ut i skogen, og bruker hytten flittig. Av de fem hyttene vi sporet opp i dag, var det denne som bød på den største utfordringen, godt gjemt i skogen som den er.

Sethaug eller Betanienhytten

Skogly/Laksevåghytten er oppkalt etter stedet den står på, og idrettslaget som overtok hytten på 1930-tallet. Som mange andre av hyttene på byfjellene sto også denne til nedfalls etter krigen, men på 60-tallet satte en gjeng igang med omfattende restaureringsarbeid. Da vi besøkte hytten i dag ble vi tatt imot med åpne armer, vi fikk komme inn og ble servert kaffe og vafler. En søt sparegris var det eneste hintet om betaling, og den ble selvfølgelig fetet opp. For en herlig gjeng som hadde tilhold i denne hytten, det var tydelig at "gubbene" kjenner hverandre godt, og har stor glede av samkvem i hytten.

Laksevåghytten hvor vi drakk deilig kaffe og spiste vafler i muntert lag

Nordnæshyttene var den siste "hytten" vi besøkte. Hyttetunet består av flere hytter som eies av Stiftelsen Nordnæs Bataillons Venner. Her står nyehytten fra 1969 og gamlehytten fra 1919 og diverse andre bygninger. Området ble kjøpt av eldre Nordnæsgutter i 1918. Plassen som disse hyttene ligger rundt ble innviet i 1948, denne blir brukt til utmarsjer for Dræggens Buekorps, Nygaards Bataljon og Nordnæs Bataillon.
Har du lyst å lese mer om hva hyttene har betydd for gutter som vokste opp etter krigen, kan jeg anbefale boken Sistesoldater av Finn Bjørn Tønder.

Nyehytten fra 1969

Gamlehytten fra 1919

Skipsreder Haakon J. Wallem som gikk i bresjen for idrettsplassen

Ungdommen skuer utover den tilfrossede idrettsplassen

Nå har jeg besøkt tilsammen 31 av de 57 byfjellshyttene, som jeg har utfordret meg selv til å besøke i år. Følg gjerne med på trim- & kulturprosjektet 2017.