søndag 12. februar 2017

Søndagstur i strålende sol på Sandviksfjellet

Denne søndagen fikk jeg min private sherpa med meg på tur, og glad var jeg for det, for de to hyttene vi planla å finne, hadde jeg aldri funnet på egenhånd.

Første stopp Orretua
Turen gikk opp fra Eidsvåg, og rett opp Hønsestien (til venstre der Munkebotn begynner). Her går det bratt opp, med fin sti hvor det er hengt ut tau og stie på de bratteste passasjene. Vi leitet etter Birkelid, men havnet ved Ravneberg før vi måtte stake ut ny kurs. Herfra bestemte vi oss for å finne Fjellheim først, noe som gikk bra, til tross for også denne hytten lå godt gjemt. På returen fant vi ut hva som er beste vei opp til Fjellheim, men selv med en revolver mot tinningen kunne jeg ikke forklart noen veien.
Fjellheim
Den barnslige hytten på tunet 
Fjellheim med tilnavnet Harmonihytten ble satt opp i 1924. I 1932 ble hytten overført til en trompetist i Harmonien, og han tok med seg venner og instrumenter til skogs og satt ofte der og spilte, til stor forlystelse for gjestene i Dræggehytten som kunne nyte musikken. Hytten fremstår i dag som nyrenovert og ligger lunt og solfylt til, tilbaketrukket mot fjellet ved Orretua. På tunet ser vi lekehytten som de nå voksne barna laget i hyttens storhetstid.

Birkelid hytte nr. 53 på byfjellene
En trillebår som har sett sine bedre dager
Den letteste måten å komme til hytten Birkelid går opp ved Munkebotn Sti- og Renneprosjekt. Omlag 150 meter etter du har passert rennen, begynner du å se etter en svak sti inn til venstre. Noen hundre meter innover denne stien finner du Birkelid, som ikke er omtalt i boken, men er avmerket på kartet.

Hytten er i ferd med å gå tilbake til naturen, kledningen er rotten og dyr og "spesielt interesserte" kan lett ta seg inn, gjennom store hull i veggen.

Vi returnerte til Munkebotn via denne hytten, og kunne på slutten av turen glede oss over å se Sti- og Renneprosjektet totalt frosset av is. Det var artig å se at isen i rennen hadde frosset som i bølger, som gikk over kanten på rennen. 

Frosten hadde gjort det enkelt for oss turgåere å "føte" oss, for all myr var solid og stødig å gå på. Solen varmet og vi kom oss nesten tilbake til bilen, før stien ble alt for befolket, en perfekt turdag med andre ord 😊

Nå har jeg haket av tilsammen 22 av de 57 byfjellshyttene, som jeg har planer om å besøke i år. Følg gjerne med på trim- & kulturprosjektet 2017.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar