mandag 9. november 2015

Slekters gang - en slektsknønike av Jan Kjærstad

Romanen er en slektskrønike preget av et hint av dystopi. Det er dette tilbakeblikket på vår egen tid, som gir romanen sitt særpreg, og gjør at jeg vil anbefale deg å lese, eller gjøre som meg, høre den.

Kan menneskeskjebner være flettet sammen på andre måter enn vi tror? 
Er det mulig å velge hvem vi vil være i slekt med? 

Forlagets presentasjon:
Agnes legger ut på en pilegrimsreise. Rita samtaler med Fridtjof Nansen i tårnet på Polhøgda. Maud seiler på en flåte nedover Kongofloden. Bjørg skriver dikt på Gaustad sykehus. Laila er lugarpike på MS Bergensfjord. Ingri blir den yngste ministeren i regjeringen.
I Villa Bohre på Lysaker har seks generasjoner levd og elsket og slåss gjennom det 20. århundret. I sentrum står Rita Bohre og et livsverk kalt "Femina erecta". Det handler om at kvinner må stå oppreist. Alltid oppreist. Samtidig er det et oppgjør med menns krokodillementalitet.

Slekters gang er ikke bare en slektsroman, det er også fortellingen om en liten, merkelig nasjon som gikk under navnet Norge.

Nåtid i denne romanen er satt til et sted i Asia, flere tusen år frem i tid. En gruppe forskere på et universitet driver med fiksjonalisert historie, de samler på historier som rommer noe umistelig. For 2000 år siden skjedde blant andre ting, det som har ført til at den nå glemte nasjonen Norge ble utradert.

Denne rammefortellingen får meg til å ivre etter å høre mer. I fortsettelsen er vi tilbake til Norge og 2. verdenskrig. Vi blir kjent med familien Bohre under feiringen av Rita Bohre sin 44 års dag, den 6 april 1940. Som vi vet er dette bare få dager før Norge ble invadert av Tyskland.

Etterhvert blir vi kjent med Ritas tre barn, de to staute guttene Harald og Sigurd og den ikke fullt så rakryggede datteren Bjørg. De får alle tre være jeg-person i sin egen historie, og det er artig å se hvor stor forskjell det er på den modige motstandsmannen Harald og den heller feige studenten Sigurd som knuser armen sin for å slippe å kjempe i motstandskampen. Når krigen er slutt sitter Rita igjen med datteren og sorgen over de to guttene.

Forfatteren har mange fine skildringer både av frihetsdagen 8 mai 1945, som ble svertet av at mange lot hatet sitt gå ut over jenter som hadde gått med tyskerne. Handlingen er satt i virkeligheten med historiske navn, så det hele føles veldig troverdig.

Når vi for første gang hopper i tid, er vi 20 år lenger frem i tid, og Rita begynner å dra på årene. Den voksne Bjørg sliter med et mørkt sinn, og må tilbringe mye tid på Gaustad. Før det kom så langt ble hun gift med Lorang, og de fikk barn sammen. Historien om hennes jødiske venninne Esther som forsvant i 1942, gjorde sterkt inntrykk på meg, og også hvordan dette preget Bjørg for resten av livet. Det gjorde også historien om Laila, som pga. morens opphold på Gaustad ble mobbet på skolen, og barna som ikke ville skrive i minneboken hennes satt meg helt ut.

Rita, som figurerer som romanens utspring, en en sterk og selvstendig kvinne, og det er ikke fritt for at hun gir ryggesløse menn det glatte lag, gjennom hele romanen. Vi følger slekten hennes i 6 generasjoner, og på veien får vi belyst viktige begivenheter i det 20 århundret. Bortsett fra hendelsene i Nigeria og de 12 lydbåndene som ble spilt inn fra en av slektningenes fangenskap der, er romanen i mine øyne uten dødpunkter. De lydbåndene kjedet meg merkelig nok, selv om andre kanskje vil finne dette spennende.

Handlingen i romanen tar oss med frem og tilbake imellom generasjonene og også ut i verden, både til Kina, India, USA, England og til og med Bouvetøya, som jeg nettopp har stiftet bekjentskap med i Lars Mæhle sin bok.
Det er de tre kvinnene som i Asia et sted i år 4000, legger frem sitt manuskript om den glemte nasjonen Norge, som er fortellerstemmer. Allikevel har hvert enkelt familiemedlem i Bohreslekten sin egen jeg-stemme. Det ble aldri forvirrende å høre på, og på en glimrende måte flettes alle disse hendelsene sammen til en storartet historie som sier mye om store lille Norge, og om enkeltmenneskets higen etter å skimte livets hensikt.

Ingrid Vollan som har lest inn denne formidable romanen leser som et olja lyn, uten at det går ut over kvaliteten, det går nesten like fort som når jeg leser selv. Kun i siste del, når Rita nærmer seg de hundre roer hun kraftig ned på lesetempoet, noe som nok bidro til det sterke inntrykket avslutningen av romanen gjorde på meg.
En bedre slutt skal en lete lenge etter, og bildet av Rita under den store eika kommer til å bli med meg lenge.

Det har etterhvert blitt sjeldnere med 6`ere på bloggen min, men både briljante tekniske virkemidler og engasjerende og innsiktsfull handling gjør at jeg må gi full pott til Jan Kjærstad og hans Slekters gang. 

På bloggene Kleppanova og Bøker&bokhyller finner du fine omtaler av boken


Utgitt: 2015
Lyttetid: 20 timer og 21 min.
Kilde: Lytteeksemplar

13 kommentarer:

  1. Så enig med deg at dette er en stor roman. Jeg glemte å legge vekt på at dette var i fremtiden, syns egentlig ikke det var av betyding for selve romanen i seg selv. Jeg hadde også noe småplukk, men denne romanen står som en bauta for meg. Vakkert komponert og velskrevet. Enig med deg at oppleseren leste så fantastisk at det er verdt en pris i seg selv!
    Ha en fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Handlingen var jo i nåtid og godt begrenset, så det hadde ikke noe å si for handlingen, men jeg syntes dette var med på å gjøre romanen unik. Takk for at du minnet meg på at du har blogget om den :)

      Slett
  2. Må bare beundre dere som klarer å lytte til en slik bok, jeg hadde ikke klart det. På meg virker denne litt forvirrende, så jeg hopper galant over, men så jeg er ikke så veldig glad i slike "mursteiner" heller. Ha en fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Klart du hadde klart det Beathe, lydbok er glimrende turfølge eller kjedsomhetsdemper når en strikker. Må få presisere, handlingen er ikke forvirrende. Den er begrenset innenfor en storfamilie og har et spenn på vel 100 år. Easy peasy å følge med på :)

      Slett
  3. Det er, med skam å melde, flere år siden jeg har lest noe av Kjærstad, men nå fikk jeg virkelig lyst til å lese denne boka. Og jeg som akkurat har sagt at jeg skal holde meg langt unna mursteiner en tid framover. Satser på denne i januar! Kanskje som lydbok?

    SvarSlett
    Svar
    1. Med lydbok ser du ikke det mursteinaktige ved den. Det gikk fort å høre den, for den fenget veldig. Jeg lover deg, du kommer ikke til å angre :)

      Slett
  4. Ser frem til å lese denne selv (i papir- lange lydbøker styrer jeg unna, har nok med den på 12 timer som jeg lytter til nå- er ikke så ofte jeg hører lydbok egentlig)- så jeg skummet fort her, men fikk med meg at den innfridde, nok å vite det:) Men først Bjørnstad....

    SvarSlett
  5. Er det mulig at denne seiler opp som en av årets lydbokfavoritter? Morsomt når både du og Ingun likte lydbokversjonen så godt! Varme anbefalinger fra meg også ;o)
    (Og takk for link ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Meget mulig den beste lydboken jeg har hørt i år :)

      Slett
  6. Jeg hører på lydbok hver dag når jeg går tur med hunden min men føler at jeg ikke klarer følge like godt med som jeg gjør når jeg leser en bok, så det blir helst lett litteratur jeg har i øret. Ikke store bøker som denne.
    Likevel, du overbeviste meg om at denne må jeg få med meg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var ikke vanskelig å gå tur og få med seg handlingens krumspring i denne romanen. Har opplevd det flere ganger når jeg har lyttet at jeg har falt ut, men ikke denne gangen :)

      Slett
  7. Jeg er bare SÅ glad for at du triller sekser på denne boka! Den ligger i papirform og venter på meg og vinterferien neste år. Magefølelsen fikk meg til å impulskjøpe mursteinen. Aldri lest noe fra Kjærstad tidligere, men denne bare måtte jeg ha. Skummet fort gjennom omtalen din i første omgang. Denne vil jeg ikke ha noen påvirkning på. Men sekser'n fikk jeg med meg. Gleder meg!

    SvarSlett
  8. Har ikke lest noe av ham før, men du minnet meg på at jeg har en ulest bok av ham som jeg kjøpte for flere år siden som heter Jeg er brødrene Walker. Jeg må få til å lese den i år så takk for at du minnet meg på det:)

    SvarSlett