tirsdag 17. november 2015

Bipolar Superstar fortalt av Bipolar Superstar

Forfatteren bak pseudonymet Bipolar Superstar, Stig Mass Andersen, er selv bipolar, men ser på utfordringen som en resurs. Til daglig spiller han konserter og holder foredrag om livet sitt som bipolar. Boken ser, ved første øyekast, ikke ut til å være et seriøst innslag om en alvorlig lidelse, men la deg overraske du også, du vil ikke angre.

Forlaget om boken:
Dette er den styggvakre historien om Oliver og hans liv med bipolar lidelse. Oliver tror han er en superstjerne, en artist for de store arenaene. Vi møter ham for første gang da han legges i håndjern av politiet på Telenor Arena, hvor han, som han selv forklarer, forbereder seg til kveldens konsert med bandet sitt AlligatorX.

Hendelsen resulterer i innleggelse på psykiatrisk avdeling, men alt er ikke bare negativt. Her møter Oliver Elin, og romanen tar form av en kjærlighetshistorie med vage grenser mellom virkelighet og mani, sinne og redsel, glede og sorg. Men mest av alt handler romanen om viktigheten av å slippe andre mennesker innpå oss, og stå skulder til skulder.


Det er ikke tvil om at jeg flirte litt i skjegget da jeg begynte å lese, men etterhvert skinte alvoret gjennom, og jeg ble mer tankefull enn fnisete.

Når historien starter jobber Oliver som ordrebehandler, og noe skjer på jobben som kommer til å følge ham videre. Han bor sammen med en kjæreste som går fra ham, og når bandet hans skal være oppvarmingsband for CC Cowboys og han ikke får hilse på vokalisten i bandet, sa rakner det helt for ham. Han er en superstjerne helt inn i margen, og skjønner ikke hvorfor ikke alle andre behandler ham som en.

I del to tar vi noen steg tilbake og vi får høre om hvorfor han har så dårlig forhold til sine foreldre, og vi får også høre litt om broren Kai som er død. Oliver ser for seg scenarioer, som for ham er reelle, og han blir forvirret av andre menneskers reaksjoner.
Så går han på en smell. Det ene fører til det andre, stressnivået og forvirringen øker dramatisk og via Legevakten havner han på psykiatrisk klinikk.

Her er mange herlige passasjer i teksten, en av de såre som jeg likte godt var reaksjonen til Oliver når mammaen leste opp det Fredrikstad Blad hadde skrevet om konserten deres. Noe så hjerteskjærende, og jeg kjente at jeg ville reagert akkurat sånn som han gjorde, jeg også.

Oliver føler seg hudløs og kraftløs, han ytrer tankene sine høyt, noe som fører til uheldige situasjoner. Han er redd og føler seg forfulgt og konspirasjonsteoriene begynner etterhvert å hope seg opp. Det er ikke fritt for at boken som begynte morsomt og gikk over i noe tankefullt, ender som en stor parodi. Jeg har litt kjennskap til sykdommen, uten at jeg vil påstå at jeg kan så mye om den, men avslutningen på romanen, gjorde at det virkelighetsnære bildet av en som er bipolar, på en måte forsvant.

Romanen byr på to alternative slutter, og forfatteren råder leseren til å lese den ene eller den andre. For meg var det naturlig å lese begge to, og gjorde meg selvfølgelig opp en mening om hvilken som var best, uten at jeg skal røpe hva jeg syntes.

Er du interessert i å lese om menneskesinnet, og vil velge deg en bok som på en måte ufarliggjør sykdommen, så er dette absolutt boken for deg.

Forlag: Tigerforlaget
Utgitt: 2015
Sider: 266
Kilde: Leseeks

5 kommentarer:

  1. Må innrømme at jeg ikke har ofret denne boken en enste tanke siden jeg fikk den overraskende inn dørene for en stund siden, men din omtale fristet meg så jeg får håpe jeg får opp lesedampen litt slik at det blir tid å lese den før jul.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den ble liggende en stund hos meg også, kanskje noe med coveret, for tema bipolarisme (heter det det?) er jo interessant. Det er en lettvekter dette her, men jeg tror du vil ha glede av den :)

      Slett
  2. Flott omtale om et dessverre tabubelagt tema. Vi trenger mere åpenhet om psykisk helse, og bøker som dette trenger vi flere av. Har veldig lyst til å lese den jeg også :)

    SvarSlett
  3. Denne boka har jeg også fått, og skal lese den. Jeg har lest mye om bipolar lidelse, siden flere jeg kjenner, også i nær familie, har lidelsen. det interessante med denne boka er at forfatteren selv har bipolar lidelse og vet hvordan det arter seg for ham. Ingen enkel lidelse okkesom... ( og i manien gjør jo mange mye rart, så det er ikke så rart man flirer litt hoderistende av det en gang i blant)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er klart at lidelsen kan resultere i noen "artige" situasjoner, og jeg tenkte på det da jeg leste og rynket litt på nesen av om det ikke var smurt litt tjukt på. Spent på å lese hva du synes om boken :)

      Slett