To menn i en liten båt. Et monster i havdypet under dem. Det er utgangspunktet for Havboka. Fra den lille øya Skrova i Lofoten undersøkes havet gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi. Hav er opphav, og rommer de utroligste livsformer.
For forfatteren blir havet en rik kilde til forundring, nye innsikter og salte eventyr.
Forlag: Oktober
Utgitt: 2015
Sider: 303
Kilde: Leseeks
Da jeg leste denne boken ønsket jeg meg klisterhjerne. Den rommer så mye fakta om så mange forskjellige tema, at jeg ville bli qvissmester om jeg hadde husket alt dette. Alt sammen har kildehenvisninger, som seg hør og bør god sakprosa.
Rammefortellingen er den om Hugo og "jeg", som jeg antar er forfatteren. De har fått det for seg at de skal fiske en håkjerring, noe som ikke er en enkel oppgave. Hugo bor i Lofoten, men "jeg" må ta turen opp fra Oslo hver gang de skal gjøre et nytt forsøk. Det blir mange forsøk og mye ventetid, både i mellom forsøkene, og også når de er sammen og klar til å prøve igjen.
Det er denne ventetiden som utgjør selve kjernen i boken. Her pøses det på med fakta om alle aspekter innen naturvitenskap. Ikke nok med at vi lærer om torskens gyting, om vinder og dyreliv, vi tas med verden rundt og får et innblikk i jordas historie og kontinentaldrift. Mange kjente personer blir nevnt, og vi får historier som både er forbløffende og interessante.
Veldig godt likte jeg historien om familien til Robert Louis Stevenson, (forfatteren av Skatten på sjørøverøya du vet) Fra 1790 var det en familie som hadde stått for de 97 fyrene som ble bygget på den skotske kysten. Robert ble familiens sorte får da han valgte å bli forfatter i stedet for å følge familietradisjonen og bli fyringeniør.
Morten A. Strøksnes skriver med et jordnært og lettfattelig språk. Boken er ikke spesielt lyrisk eller blomstrende, noe jeg hadde trodd før jeg begynte å lese. Tematikken er interessant, men du bør være over gjennomsnittet interessert i faktabasert kunnskap og naturvitenskap. Jeg må innrømme at jeg kjedet meg litt underveis, ventet liksom hele tiden på at det skulle skje noe. Jeg kunne ønske at jeg kunne si at boken er tankevekkende eller lærerik, men her ble det nok for mye innputt på en gang, til at jeg i ettertid kan gjengi et eneste fakta.
Det jeg likte best med historien var beskrivelsene av Aasjordbruket og det flotte arbeidet Hugo og Mette gjør der. Beskrivelser av vær, både blikkstille og storm, er alltid spennende og stemningsfullt, og dette greier forfatteren å skildre på en briljant måte.
Rammefortellingen er den om Hugo og "jeg", som jeg antar er forfatteren. De har fått det for seg at de skal fiske en håkjerring, noe som ikke er en enkel oppgave. Hugo bor i Lofoten, men "jeg" må ta turen opp fra Oslo hver gang de skal gjøre et nytt forsøk. Det blir mange forsøk og mye ventetid, både i mellom forsøkene, og også når de er sammen og klar til å prøve igjen.
Det er denne ventetiden som utgjør selve kjernen i boken. Her pøses det på med fakta om alle aspekter innen naturvitenskap. Ikke nok med at vi lærer om torskens gyting, om vinder og dyreliv, vi tas med verden rundt og får et innblikk i jordas historie og kontinentaldrift. Mange kjente personer blir nevnt, og vi får historier som både er forbløffende og interessante.
Veldig godt likte jeg historien om familien til Robert Louis Stevenson, (forfatteren av Skatten på sjørøverøya du vet) Fra 1790 var det en familie som hadde stått for de 97 fyrene som ble bygget på den skotske kysten. Robert ble familiens sorte får da han valgte å bli forfatter i stedet for å følge familietradisjonen og bli fyringeniør.
Morten A. Strøksnes skriver med et jordnært og lettfattelig språk. Boken er ikke spesielt lyrisk eller blomstrende, noe jeg hadde trodd før jeg begynte å lese. Tematikken er interessant, men du bør være over gjennomsnittet interessert i faktabasert kunnskap og naturvitenskap. Jeg må innrømme at jeg kjedet meg litt underveis, ventet liksom hele tiden på at det skulle skje noe. Jeg kunne ønske at jeg kunne si at boken er tankevekkende eller lærerik, men her ble det nok for mye innputt på en gang, til at jeg i ettertid kan gjengi et eneste fakta.
Det jeg likte best med historien var beskrivelsene av Aasjordbruket og det flotte arbeidet Hugo og Mette gjør der. Beskrivelser av vær, både blikkstille og storm, er alltid spennende og stemningsfullt, og dette greier forfatteren å skildre på en briljant måte.
Andre bloggere om boken: Moshonista - noen flere?
Jeg har selv tenkt å starte på denne boka i helga, men greide ikke å dy meg for å lese innlegget ditt, selv om jeg vanligvis ikke gjør det før jeg selv leser samme boka.. Jeg har fortsatt store forventinger til Havboka selv om du bare ikke virker mer enn passe begeistret... Men slik er det vel, ikke alle kan lovpris samme boka. Greit det og. Ha en fin helg.:)
SvarSlettKanskje det var mine høye forventninger om et magisk språk og mer sammenheng? Syntes det manglet flyt og ble oppstykket, også var det nok litt for lite handling etter min smak :) Gleder meg til å lese din omtale!
SlettSer fremdeles frem til å lese boken selv om den kanskje ikke falt helt i smak hos deg. Det skal bli spennende å se hvor jeg "havner" med denne. Ønsker deg en fin lørdag, Tine :-)
SvarSlettDet er det som er gøy med at vi leser de samme bøkene, det er ikke alltid vi er enige. Gleder meg til å se hva du synes :)
SlettOg jeg slår fremdeles på stortromma!
SvarSlettFor, boka er jo mer en samling fakta, og det til tross for at den er en sakprosabok, om Havet. Magisk språk bør i min mening, holde seg utenfor.
Nå skal jeg ut å lete etter telefonen min - igjen.
(Humøret er på bakkeplan)
Mitt overordnede mål på en bok er leseglede, altså hvor oppslukt eller begeistret jeg blir av en bok. Denne her hadde absolutt sine elementer, men under lesingen sjekket jeg flere ganger om jeg var halvvveis, og tankene fløy litt hit og dit mens jeg leste. Det magiske språket jeg hadde forventet hadde jeg stålsatt meg for, og var lettet over at det uteble :) Håper du finner mobilen din, du må ikke løpe så fort at den hopper av i svingen :)
SlettFin omtale - ser du har fokusert på noe av det som vakte mest interesse hos meg også, er bare kommet halvveis enda - lytter den, som du sier, det er mye å huske på her - og vil man komplementere litt, kan man jo Google og lese litt mer rundt alt det rare som blir nevnt. Jeg går ut ifra at forfatteren har gjort så mye research at man kan stole på fakta her.....
SvarSlett