Slekters gang - en slektsknønike av Jan Kjærstad

Romanen er en slektskrønike preget av et hint av dystopi. Det er dette tilbakeblikket på vår egen tid, som gir romanen sitt særpreg, og gjør at jeg vil anbefale deg å lese, eller gjøre som meg, høre den.

Kan menneskeskjebner være flettet sammen på andre måter enn vi tror? 

Er det mulig å velge hvem vi vil være i slekt med? 

Forlagets presentasjon:
Agnes legger ut på en pilegrimsreise. Rita samtaler med Fridtjof Nansen i tårnet på Polhøgda. Maud seiler på en flåte nedover Kongofloden. Bjørg skriver dikt på Gaustad sykehus. Laila er lugarpike på MS Bergensfjord. Ingri blir den yngste ministeren i regjeringen.
I Villa Bohre på Lysaker har seks generasjoner levd og elsket og slåss gjennom det 20. århundret. I sentrum står Rita Bohre og et livsverk kalt "Femina erecta". Det handler om at kvinner må stå oppreist. Alltid oppreist. Samtidig er det et oppgjør med menns krokodillementalitet.

Slekters gang er ikke bare en slektsroman, det er også fortellingen om en liten, merkelig nasjon som gikk under navnet Norge.

Nåtid i denne romanen er satt til et sted i Asia, flere tusen år frem i tid. En gruppe forskere på et universitet driver med fiksjonalisert historie, de samler på historier som rommer noe umistelig. For 2000 år siden skjedde blant andre ting, det som har ført til at den nå glemte nasjonen Norge ble utradert.

Denne rammefortellingen får meg til å ivre etter å høre mer. I fortsettelsen er vi tilbake til Norge og 2. verdenskrig. Vi blir kjent med familien Bohre under feiringen av Rita Bohre sin 44 års dag, den 6 april 1940. Som vi vet er dette bare få dager før Norge ble invadert av Tyskland.

Etterhvert blir vi kjent med Ritas tre barn, de to staute guttene Harald og Sigurd og den ikke fullt så rakryggede datteren Bjørg. De får alle tre være jeg-person i sin egen historie, og det er artig å se hvor stor forskjell det er på den modige motstandsmannen Harald og den heller feige studenten Sigurd som knuser armen sin for å slippe å kjempe i motstandskampen. Når krigen er slutt sitter Rita igjen med datteren og sorgen over de to guttene.

Forfatteren har mange fine skildringer både av frihetsdagen 8 mai 1945, som ble svertet av at mange lot hatet sitt gå ut over jenter som hadde gått med tyskerne. Handlingen er satt i virkeligheten med historiske navn, så det hele føles veldig troverdig.

Når vi for første gang hopper i tid, er vi 20 år lenger frem i tid, og Rita begynner å dra på årene. Den voksne Bjørg sliter med et mørkt sinn, og må tilbringe mye tid på Gaustad. Før det kom så langt ble hun gift med Lorang, og de fikk barn sammen. Historien om hennes jødiske venninne Esther som forsvant i 1942, gjorde sterkt inntrykk på meg, og også hvordan dette preget Bjørg for resten av livet. Det gjorde også historien om Laila, som pga. morens opphold på Gaustad ble mobbet på skolen, og barna som ikke ville skrive i minneboken hennes satt meg helt ut.

Rita, som figurerer som romanens utspring, en en sterk og selvstendig kvinne, og det er ikke fritt for at hun gir ryggesløse menn det glatte lag, gjennom hele romanen. Vi følger slekten hennes i 6 generasjoner, og på veien får vi belyst viktige begivenheter i det 20 århundret. Bortsett fra hendelsene i Nigeria og de 12 lydbåndene som ble spilt inn fra en av slektningenes fangenskap der, er romanen i mine øyne uten dødpunkter. De lydbåndene kjedet meg merkelig nok, selv om andre kanskje vil finne dette spennende.

Handlingen i romanen tar oss med frem og tilbake imellom generasjonene og også ut i verden, både til Kina, India, USA, England og til og med Bouvetøya, som jeg nettopp har stiftet bekjentskap med i Lars Mæhle sin bok.
Det er de tre kvinnene som i Asia et sted i år 4000, legger frem sitt manuskript om den glemte nasjonen Norge, som er fortellerstemmer. Allikevel har hvert enkelt familiemedlem i Bohreslekten sin egen jeg-stemme. Det ble aldri forvirrende å høre på, og på en glimrende måte flettes alle disse hendelsene sammen til en storartet historie som sier mye om store lille Norge, og om enkeltmenneskets higen etter å skimte livets hensikt.

Ingrid Vollan som har lest inn denne formidable romanen leser som et olja lyn, uten at det går ut over kvaliteten, det går nesten like fort som når jeg leser selv. Kun i siste del, når Rita nærmer seg de hundre roer hun kraftig ned på lesetempoet, noe som nok bidro til det sterke inntrykket avslutningen av romanen gjorde på meg.
En bedre slutt skal en lete lenge etter, og bildet av Rita under den store eika kommer til å bli med meg lenge.

Det har etterhvert blitt sjeldnere med 6`ere på bloggen min, men både briljante tekniske virkemidler og engasjerende og innsiktsfull handling gjør at jeg må gi full pott til Jan Kjærstad og hans Slekters gang. 

På bloggene Kleppanova og Bøker&bokhyller finner du fine omtaler av boken

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2015

Lyttetid: 20 timer og 21 min.

Kilde: Lytteeksemplar