Agnes Ravatn besøkte Åsane bibliotek i går

Det er ikke hverdagskost at mitt lokale bibliotek inviterer til forfattertreff. Da Agnes Ravatn vant Bokbloggerprisen 2013 var jeg tilstede da hun mottok prisen, så jeg har "truffet" henne en gang før, men den gang varte bokbadingen bare i 10 minutter.

Agnes Ravatn og Charlotte Myrbråten 

Gårsdagens møte varte adskillig lengre. Hun ble intervjuet av litteratur- og teaterviter Charlotte Myrbråten, som hadde forberedt seg grundig uten å ta høyde for Ravatns lange og fyldige svar. Møtet ble uformelt og hadde nesten et litt "hjemme hos" preg over seg, hvor forfatteren bød på seg selv i akkurat store nok doser til å fryde publikum. 

Ja, for vi var en god del som møtte opp, og sammen humret oss gjennom en time med prat om humor, litteratur og kjønn i skjønn forening. Etter en rask introduksjon av forfatterskapet til Agnes Ravatn fortalte hun hvorfor hun etter 8 år i Oslo har tatt med seg mann og baby og flyttet tilbake til Hordaland. Gården de har bosatt seg på i Valevåg, har vært i hennes manns familie siden hans tippoldefar, og her har Agnes tenkt å finne tilbake til sine røtter, som hovedpersonen i Fugletribunalet også gjorde. Selv om Agnes poengterer at hun flytter på landet, mens Allis i boken hennes flykter. Etter å ha sett den meget erotisk ladede teateroppsetningen valgte jeg å ikke dvele mer ved at Allis "er" Agnes. 

Agnes Ravatn fortalte at hun er en lettdistrahert person som trenger å være frakoblet. Etter å ha lest hennes lille "selvhjelpsbok" Operasjon sjølvdisiplin, føler jeg at jeg kjenner henne litt, og nikker anerkjennende til hennes behov for å skrive for hånd. Ja, for hun gjør det, skriver alle bøkene sine for hånd, før hun "fører inn" på pc`en. For å ikke la seg distrahere, og fordi den kreative høyre hjernehalvdelen jobber mye bedre når den utformer bokstaver enn når den trykker på taster. It makes sense!

Humor var et tema som ble diskutert mye. Agnes Ravatn har et skråblikk på verden i alt hun skriver, hvor tvisyn og ironi i tekster gjør samme nytten som salt i maten. 

Hun liker ikke å bli forespurt om å bidra med tekster fordi hun er kvinne, til og med en morsom kvinne eller fordi hun "er" nynorsk for den saks skyld. Da hun lo litt oppgitt av folk som sier "jeg merket nesten ikke at det var nynorsk" når de beskriver språket hennes, følte jeg meg litt truffet. Jeg vet jeg har sagt det, men var spent da jeg sjekket omtalen min av Fugletribunalet, om jeg faktisk har skrevet det også. Det er godt ment Agnes, for det er mange bergensere som aldri i verden ville lest en bok på nynorsk, og når du har greid å "omvende" meg, unner jeg andre den samme gleden.

Det var veldig interessant å høre hvordan hun jobbet seg frem til Ikkje, langdiktet hun skrev i forbindelse med stemmerettsjubileet. Hun har, det jeg kaller et sunt forhold til feminisme, og det er artig å høre henne snakke om disse tingene. 

Hun fortalte oss også om sitt pågående prosjekt, en bok om Einar Økland som nå er hennes nabo i Valevåg. De har kjent hverandre i 7 år, og etterhvert vil det bli en bok ut av samtalene dem imellom. 

Takk for besøket Agnes, med 2 timer og 20 minutter på kystbussen til Bergen, så håper jeg du kommer snart tilbake!